Når Fylkesmannen underkjenner eiendomsskattesystemet i Bergene er det ikke et angrep på det lokale selvstyret. Når bystyrets flertall driver urimelig og usaklig forskjellsbehandling av skattyterne er det statens plikt å gripe inn.

Kommunene i Norge står fritt til å velge å skrive ut eiendomsskatt. Spørsmålet om eiendomsskatt skal innføres, utvides eller avskaffes tilhører selvsagt det lokalpolitiske selvstyret. Men om et flertall velger å kreve inn eiendomsskatt – slik Høyre, Fremskrittspartiet og KrF gjorde gjennom budsjettvedtaket i bystyret i desember 2010 – kan man ikke skrive ut skatt på hvilken som helst måte. I Norge er det forbudt å drive usaklig og urimelig forskjellsbehandling av innbyggerne med mindre det har hjemmel i lov. Det er dette saken dreier seg om.

Urettferdig og usaklig forskjellsbehandling

Reglene i eiendomsskatteloven er helt klare: «Ved takseringen ansættes eiendommens takstværdi til det beløp, som eiendommen efter sin beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet antages at kunne avhændes for under sedvanlige omsætningsforhold ved frit salg.»

I tillegg heter det: «Almindelig taksering foregår hvert 10de år, medmindre bystyret under særegne forhold beslutter, at ny taksering tidligere skal finne sted.»

Det er disse to bestemmelsene Bergen kommune må forholde seg til når eiendommene takseres. Fylkesmannen har nå – på samme grunnlag som i 2009 – kommet til at byrådet ikke har fulgt de reglene eiendomsskatteloven oppstiller. Kommunen følger altså ikke lovens prinsipp om at likeverdige eiendommer skal beskattes likt. På dette grunnlaget er utskrivingen av eiendomsskatten ugyldig.

Bergen kommune har valgt å gi eiere av eldre boliger en betydelig skatterabatt. Eiere av nyere boliger betaler betydelig mer enn eiere av eldre boliger. Dette medfører både betydelige forskjeller mellom enkelteiendommer og mellom ulike bydeler. Eksempelvis har 2 prosent av eiendommene i tidligere Fana kommune (Fana, Fyllingsdalen og Ytrebygda) en skattetakst på seks prosent eller mindre av antatt markedsverdi, mens hele 27 prosent av eiendommene i Bergenhus har en skattetakst som ligger så lavt i forhold til antatt markedsverdi. Boligeiere i Fana, Fyllingdalen og Ytrebygda betaler altså langt mer i eiendomsskatt enn tilsvarende boligeiere i Bergenhus.

Byrådet innrømmer åpent denne forskjellsbehandlingen. I et notat av 2. februar i år skriver byråd Liv Røssland blant annet: «Det vil være en prosentvis forskjell mellom takstverdi og markedspris for en eiendom i Fjellsiden i Bergen sentrum og en bydel som Laksevåg/Loddefjord.»

Det er nå – for tredje gang – slått fast at et takstsystem som ikke bygger på et rimelig og saklig forhold mellom skattetaksten og eiendommens markedsverdi er ulovlig.

I det budsjettet Høyre, KrF og Frp vedtok i desember 2010 er det forutsatt at dagens eiendomsskatt skal kreves inn i alle fall de neste fire årene. Det er uholdbart om Bergen kommune i flere år fremover skriver ut skatt basert på ugyldige takster. Dagens eiendomsskattesystem er ikke bare en grov urett mot beboere i nye leiligheter og borettslag. Siden takstene er ugyldige løper Bergen kommune en betydelig risiko for søksmål med krav om tilbakebetaling. Selv om finansbyråd Liv Røssland ikke liker eiendomsskatten må hun innfinne seg med det faktum at hun er ansvarlig for å skrive den ut. Da må hun også ta ansvar for å skrive den ut på riktig grunnlag.

Gammelt og utdatert skattesystem

Eiendommene i Bergen kommune ble sist taksert i 1984. Nye bygg oppført etter 1984 blir taksert når de er ferdigstilt. Hvordan endringer i eldre boliger – seksjonering, ombygging m.v. – fanges opp er høyst variabelt. Over tid vil det også skje store strøksmessige forandringer. Det finnes eksempler på eiendommer i samme gate, eid av samme eier og bygget i samme tidsperiode der skattetaksten synes å være helt vilkårlig. En eiendom, omsatt i 2001 for 3,9 millioner kroner, har en skattetakst på 1,061 millioner kroner, et forhold mellom takst og omsetningsverdi på 27,2 prosent. Naboeiendommen, omsatt i 2001 for 24 millioner kroner, har til sammenligning en skattetakst på 432.000 kroner, et forhold mellom takst og omsetningsverdi på 1,8 prosent.

Disse feilene har sin årsak i at byrådet nekter å følge lovens bestemmelser om at eiendommene i kommunen skal takseres hvert tiende år. Fordi taksten nå er 27 år gammel vil det oppstå feil, forskjellsbehandling og unøyaktigheter som ikke kan repareres på andre måter enn å ta i bruk det nye takstsystemet som har ligget klart siden 2006.

Mange muligheter til differensiering

Eiendomsskatteloven åpner for saklig og lovlig forskjellsbehandling. Ved utskriving av skatten kan man eksempelvis innføre et bunnfradrag tilsvarende det som benyttes i den statlige formuesskatteutskrivingen. Loven åpner også for at andeler i borettslag kan få et individuelt bunnfradrag selv om det er borettslagets eiendom som helhet som beskattes. Innfører man et nytt takstsystem med disse elementene vil man til en viss grad kunne få en tilsvarende progressiv oppbygning som det statlige skattesystemet. Disse mulighetene, som et stykke på vei ville gitt eiendomsskatten en mer sosial profil, har byrådet nektet å bruke.

Da retakseringen startet i 2003 innså Høyre at de gamle takstene var urimelige. Daværende finansbyråd Henning Warloe uttalte eksempelvis i 2006 at «Poenget er ikke å øke skattene, men å få et mer balansert og rettferdig system.» I dag er dette, om vi skal tro Høyre, ikke så viktig. Det er forstemmende at et parti som Høyre i Bergen kommune styrer med en så prinsippløs tilnærming til skattlegging av innbyggerne.

At deler av Høyre og hele Fremskrittspartiet ønsker å avskaffe eiendomsskatten er et helt rimelig og fair standpunkt. Vi er heller ikke overbegeistret for eiendomsskatten, som i stor grad brukes for å dekke opp manglende statlig finansiering av kommunene. Saken dreier seg imidlertid ikke om hvorvidt eiendomsskatt er ønskelig eller nødvendig, men om den metoden Høyre og Fremskrittspartiet bruker for å skrive ut eiendomsskatt her og nå ligger innenfor lovens rammer. Fylkesmannen har nå i tre omganger kommet til at utskrivingen er ulovlig og at skattesystemet må endres.

Byrådet har i sin økonomiplan forutsatt inntekter fra eiendomsskatten helt frem til 2015. Bergen kommune kan ikke i fire år til leve med et ulovlig eiendomsskattesystem. Ut fra tidligere erfaringer med byrådsleder Monica Mæland er det grunn til å forvente trusler om søksmål mot Fylkesmannen og staten og langvarig trenering av hele spørsmålet. Om bystyrets flertall på en slik måte velger å fortsette den ulovlige forskjellsbehandlingen bør boligeiere i Fyllingsdalen, Laksevåg, Åsane og Ytrebygda kreve ny takst tilsvarende den boligeiere i Bergen sentrum nyter godt av.

I dag kan Bergens Tidende fortelle at Skanska er tildelt kontrakten for bygging og drift av nye Søreide skole.

Men vedtaket — det finnes ikke. Ingen opplysninger om avtalen, hvor mye skolen skal koste eller hvor mye Bergen kommune skal betale i årlig leie. Fremskrittspartiets gruppeleder er derimot overbegeistret over de flotte tegningene Skanska har presentert. Men hvor har han sett dem?

I forrige uke kunne kommunens nettsider også fortelle at Bergen kommune har videreført en avtale med Olaviken alderspsykiatriske sykehjem (for øvrig en gledelig beslutning).

Heller ikke her finnes det noe vedtak.

Mæland-byrådet dyrker mørket

I det kommunale parlamentariske system fatter byrådet vedtak etter fullmakt fra bystyret. Vedtakene skal skje i møte, forslag til vedtak skal bekjentgjøres en uke før møtet finner sted og møtene skal protokolleres. Da kan bystyret og offenligheten holde seg orientert om hvordan byrådet bruker de fullmaktene de er tildelt. Dessverre synder Mæland-byrådet grovt mot dette prinsippet.

I brevet til Konstali som er datert 23. juni 2011 heter det:

Går man derimot inn i protokollen fra det byrådsmøtet som ble avholdt den dagen finner man ingen vedtak om dette. Verken i protokollen fra Byrådsmøte — saker avgjort av byrådet eller Byrådsmøte — saker med innstilling til bystyrets organer fremkommer det noe vedtak om Konstali Helsenor.

Hvor — og når — har byrådet fattet vedtak om å kaste ut Konstali Helsenor fra kommunen? Kanskje er det en grunn til at flere har forsøkt å ettergå den høyst diskutable praksisen med såkalte byrådskonferanser. Her skal man etter det som fortelles kun «drøfte saker», «forberede innstillinger» m.v. Opererer virkelig byrådet i Bergen med hemmelige møter der man fatter bindende forvaltningsvedtak?

Etter Fylkesmannens oppheving av bystyrets budsjettvedtak for 2010 har høyresiden i lokalpolitikken igjen kjørt frem historien om «milliardunderskuddet» Ap-byrådet etterlot seg i 2003.

Sist ute med denne fortellingen er Vestre-toppene Julie Andersland og Anders Skoglund som i BT hevder at de «i forrige periode [var] med på en historisk økonomisk opprydningsaksjon. Strøm-Erichsen-byrådet etterlot seg en kommune med 1 milliard i driftsunderskudd. Etter fire tøffe år kunne Høyre-KrF-Venstre byrådet friskmelde Bergen kommunes økonomi.»

Det er riktig at Bergen kommune ved utløpet av 2003 hadde et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) på vel 895 millioner kroner. Det vesentligste av dette var påløpt i 2002 og 2003 da merforbruket kom opp i henholdsvis 289 og 536 millioner kroner. Det interessante blir da å finne årsakene til de store underskuddene disse årene.

I note 9 til byrådets årsmelding for 2005 fremkommer det at man i årene 2002 og 2003 belastet regnskapene med en for høy pensjonspremie. 2002-regnskapet ble belastet med 119 millioner for mye og 2003-regnskapet ble belastet med 139 millioner. De korrekte tallene for underskuddet i årene 2002-2003 blir derfor henholdsvis 169 og 396 millioner kroner.

Da feilen ble oppdaget i 2005 ble den beleilig nok korrigert ved at hele beløpet ble ført som inntekt. 2005-resultatet med et overskudd på 585 millioner kroner er derfor i virkeligheten langt lavere.

Ekstraordinære poster

Endelig ble 2003-regnskapet belastet en del utgifter av engangskarakter. For det første førte man en avsetning for utbetalinger i forbindelse med barnehjemserstatninger på 65 millioner kroner. Selv om Anne-Grethe Strøm-Erichsen kan beskyldes for mye er det neppe saklig grunnlag for å tillegge henne ansvar for omsorgssvikt på byens barnehjem i etterkrigstiden.

For det andre ble det i 2000 oppdaget at Bergen kommune i perioden 1991-2000 hadde innkrevd for mye i vann- og avløpsgebyrer. Etter en lengre prosess med høringer og utredninger ble det i 2003 bestemt at bykassen selv skulle tilbakeføre 120 millioner til de såkalte selvkostfondene for vann og avløp. I 2005 kom byrådet — beleilig nok — til at denne avsetningen regnskapsmessig var ukorrekt håndtert og førte hele beløpet som inntekt det året.

For det tredje ble 2003-regnskapet belastet med et særlig pensjonsinnskudd knyttet til manglende «administrasjonsreserve» i Bergen kommunale pensjonskasse som følge av et vedtak i Kommunal- og regionaldepartementet.

Regnskapsresultatene for perioden 2002 til 2005 er derfor i betydelig grad beheftet med feil og unøyaktigheter. Dels dreier det seg om rene regnskapsfeil som først (når de utgiftsføres) får regnskapet til å se dårligere ut og senere (når samme beløp korrigeres) får regnskapet til å se bedre ut enn det faktisk er grunnlag for.

Dels dreier det seg om betydelige engangsposter det er vanskelig å plassere noe spesifikt ansvar for.

Korrigerer vi for disse forholdene får man et betydelig mer nyansert bilde: Korrigert netto driftsresultat i 2002 ville blitt minus 39 millioner kroner, i 2003 minus 182 millioner kroner, og i 2005 pluss 248 millioner kroner. Dette er også penger, men det er langt unna den falske historien om «milliardunderskuddet» som høyresiden forsøker å fortelle.

Rødt er ikke ute etter å skjønnmale Ap-byrådet som styrte Bergen fra 2000 til 2003. Bergen kommune var i den perioden preget av en meget komplisert styringsstruktur og et meget komplisert budsjettsystem. Å ha dårlige regnskapsresultater i årene 2002- 2004 var ikke Bergen alene om: Under Erna Solbergs jernhæl hadde kommunene et samlet underskudd på 13 milliarder kroner i 2003. På samme måte kan ikke Høyre-byrådet ta æren for en kommunalminister fra Senterpartiet og en dramatisk vekst i skatteinntektene under høykonjunkturen på midten av 2000-tallet.

Mellom Ap-byrådet og Høyre-byrådet finnes imidlertid en viktig forskjell: Førstnevnte byråd gjorde ikke forsøk på å skjule problemene. Det sittende byråd er derimot manisk opptatt av å gjemme unna ubehageligheter selv når det påpekes ulovligheter. Det burde alene være grunn nok til å ønske seg nytt flertall til høsten.

(Alle tallene kan leses ut fra KOSTRA-tabellen 05065 Detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt — funksjon 201 Førskole.)

Bergen kommunes netto bidrag — etter at statstilskudd og brukerbetaling er trukket fra — har altså gått ned med 85 millioner kroner siden 2008. Bergen kommune praktiserer i tillegg en høyst diskutabel regnskapspraksis der byråkrater i byrådsavdeling for barnehage og skole blir regnet som barnehageansatte eller skoleansatte. Utgifter til disse blir da rapportert som ressursinnsats under den nevnte KOSTRA-funksjonen. Det betyr at kommunens netto bidrag — fratrukket alle byråkratene — sannsynligvis er en del lavere.

Ut over en generell norm om forholdet mellom antall barn og antall pedagogiske ansatte i barnehagen finnes det ingen regler for hvor mange voksne per barn det skal være i barnehagene. I vårt valgprogram foreslår vi at Bergen kommune i en egen lokal forskrift skal fastslå hvor stor voksentetthet det skal være i barnehagene.

I brevet som er sendt til byrådet og alle gruppelederne sier barnehagestyrerne videre at de overlesses med skjemaer og rapporteringer. Det tror jeg så gjerne. Men bystyret ser lite til alle disse rapporteringene. Det står ingen ting i budsjettet om alt det som barnehagestyrerne blir pålagt å rapportere om. Hva er vitsen med rapporteringen om det som samles inn kun blir liggende i en skuff på rådhuset?

For alt jeg vet kan systemet EDB har utviklet være meget bra. Folk får lønn på konto og ting ser (tilsynelatende) ut til å fungere.

Problemet er at EDB Business Partner og ErgoGroup fusjonerte i 2010. De hadde hvert sitt lønnssystem: EDB med SAP (som de kaller ERV) og ErgoGroup med Agresso. 11. april 2011 sendes det ut en pressemelding fra EDB ErgoGroup der det heter at selskapet har inngått en strategisk avtale med Unit4 Agresso om ERP basert på Agresso.

I Computerworld sier EDBs kommunikasjonsdirektør følgende om selskapets SAP-løsninger:

«- Prosjektet blir flyttet ut i en forvaltningsorganisasjon, som også vil betjene eksisterende kunder. Vi får se hvordan lønnsomheten blir utover året, sier Remman og legger til:

- Det som har forårsaket forsinkelser har ikke noe med Sap å gjøre, men våre tilpasninger til det norske markedet ble for dyrt og tok for lang tid.»

Fremtiden for systemet er altså høyst usikker. Sannsynligvis er Bergen kommune den største kunden på denne spesielle løsningen. Bergen kommune har alene investert 27,4 millioner kroner og brukt minst 12 millioner kroner på konsulenter for å innføre systemet. (I tillegg ble prosjektet sterkt forsinket, men det er en annen diskusjon.)

Bergen kommune sitter altså med et lønnssystem man har brukt 27,4 millioner kroner på å implementere og som kan vise seg å være verdiløst om ganske få år. Hvilke lærdommer kan man trekke av dette?

For det første hvor sårbare kommunene er når viktige IT-systemer ikke kontrolleres av kommunene. Man må anta at norske kommuner har om lag de samme kravene til et lønns- og personalsystem. Man skulle da tro at det mest rasjonelle ville være å løse dette behovet i fellesskap. Dette systemet kunne (eksempelvis) gjerne vært basert på SAP eller andre standardløsninger. I stedet kjøper hver kommune — alternativt går en del mindre kommuner sammen — og kjøper inn, tilpasser og implementerer meget komplekse systemer. Da ville kommunene i fellesskap stått som eier av systemet og hatt kontroll over utviklingen. Selv om Bergen kommune nå har «investert» 27,4 millioner kroner i et system eies jo ikke systemet av kommunen. Kontraktsperioden med EDB vil sjelden gå lenger enn fem år. Etter fem år vil EDB potensielt kunne fortelle kommunen at man må bytte system, alternativt skru opp prisen vesentlig (mest sannsynlig).

For det andre viser saken svakhetene ved de EU-standardiserte anbudsreglene. Å velge lønnssystem er en meget kompleks anskaffelse. I en slik prosess burde det være rom for et betydelig skjønn knyttet til systemets fremtidsmuligheter, hvor mange andre brukere løsningen har og så videre. Selv om man teknisk sett kan spesifisere dette i dagens anbud vil man i praksis vekte pris og kvalitet — kvalitet forstått som «kvalitet her og nå» og ikke «kvalitet på lang sikt». Fordi kontraktsperioden vanskelig kan være over fire år inviterer dette til kortsiktighet i valg av løsning. Få, om noen, private bedrifter vil kjøpe inn IT-systemer på denne måten. Hva svaret på disse problemene er er det vanskelig å si. Uansett — at deler av anbudsregelverket er modent for revisjon er hevet over tvil.

Først av alt er vedtaket en tragedie for Bergen. Hadde byrådet hørt på opposisjonens påpekninger i 2009 og justert inntektsnivået tilsvarende hadde hele denne saken vært ute av verden. Byrådets prestisje knyttet til eiendomsskatten er grenseløs — derfor vil bergenserne merke kutt og nedskjæringer ekstremt hardt de nærmeste årene.

Sakens politiske realiteter dreier seg om to forhold:

For det første: Skal man ta ut penger fra BKK? Dette er ikke penger BKK har på bok — i dette tilfellet er det snakk om innskutt egenkapital. BKK må ta opp lån for å finansiere utbetalingene av ekstraordinært utbytte til aksjonærene.

For det andre: Hva skal pengene brukes til når de er utbetalt? Vårt synspunkt er at utbetalt egenkapital — som dette i virkeligheten er — må brukes til varige og langsiktige investeringer i kommunen når de først betales ut. Da konverterer man langsiktige verdier i BKK til langsiktige verdier i Bergen kommune. Det er tross alt bedre enn å bruke langsiktige verdier til kortsiktig driftsfinansiering slik byrådet har gjort (utbyttet har i det vesentlige gått til å finansiere nedsettelse av eiendomsskatten).

De ekstraordinære utbetalingene fra BKK dreier seg om betydelige beløp fordelt over de tre årene 2009, 2010 og 2011.

2009: 180 millioner kroner.
2010: 240 millioner kroner.
2011: 265 millioner kroner.
= 685 millioner kroner.

Hvordan skal dette håndteres? Kommunal regnskapsstandard nr. 5 (F) om prinsippendringer angir detaljert hvordan feil og korrigeringer i regnskapet skal foregå. I henhold til standarden skal korrigeringer av tidligere års feil føres direkte mot resultatet i det året feilen oppdages, jf. standarden pkt. 2.7. Det betyr, med mindre byrådet bestemmer seg for å gå til rettssak mot staten, at følgende sammenheng vil fremkomme:

Budsjettet for 2011 må justeres slik at de 685 millionene føres som utgift. Kommunens prognostiserte netto driftsresultat vil da være mellom 500 og 550 millioner i minus — og da vil Bergen kommune bli satt på ROBEK-listen og Fylkesmannen vil kreve at Bergen vedtar en plan for å bli kvitt underskuddet.

Når regnskapet skal gjøres opp må man imidlertid ta hensyn til en del fond og avsetninger som kan brukes for å redusere det regnskapsmessige underskuddet. Per 31.12.2010 hadde man eksempelvis et disposisjonsfond på 289 millioner kroner, samt et tidligere mindreforbruk (overskudd) på 60 millioner. Uansett mangler det altså et betydelig antall millioner for å få regnestykket til å gå opp.

Enda verre blir det i 2012 — da bortfaller det ekstraordinære BKK-utbyttet helt — og Bergen kommune kan kun regne med de sterkt varierende utbyttene fra BKK for å få driftsbudsjettet til å gå opp. Hvordan Monica Mæland og Liv Røssland har tenkt å håndtere det er over min fatteevne. I virkeligeheten har de vel ingen annen plan enn å skylde på staten og håpe at de selvforskyldte problemene forsvinner. I sitt stille sinn tenker de kanskje som solkongen da han var på toppen av sin makt: Etter meg kommer syndfloden.

Tillegg (28.04.2011): I teksten står det at de 685 millionene må føres som utgift. Den konkrete regnskapsmessige behandlingen blir med hensyn til hvordan og hvor utgiften føres er usikker, det kan blant annet skje som en særskilt bunden overføring til investeringsbudsjettet/-regnskapet. Avhengig av hvordan beløpet håndteres kan størrelsene netto driftsresultat og merforbruk/mindreforbruk (underskudd/overskudd) påvirkes på ulike måter. Summa summarum vil nettoeffekten uansett bli at de 265 millionene som var budsjettert i 2011 forsvinner fra rente- og utbytteinntekter (som inngår i «netto driftsresultat») og de 180 og 240 millionene fra 2009 og 2010 må fremkomme som en utgift eller avsetning et eller annet sted i regnskapet. Kommunens bunnlinje (mer-/mindreforbruk) vil derfor isolert sett forverres før bruk av disposisjonsfond og oppspart overskudd (tidligere mindreforbruk) hensyntas, jf. omtalen over.

Etter gjennomgang av dokumentasjonen og opplysningene fremskaffet i to kontroller og gjennom dialog med Konstali Helsenor er det kommunens vurdering at det foreligger alvorlige, gjentatte og systematiske brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid og reglene om overtidsbetaling. (…) Gjennom dialogen med Konstali Helsenor er det også avdekket gjentatte tilfeller der Konstali Helsenor har presentert unøyaktigheter eller usannheter knyttet til at det foreligger tariff, at det foreligger dispensasjon fra Arbeidstilsynet, at det utbetales overtidsbetaling og at arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid etterleves. Dette medfører at Stavanger kommune ikke lenger har den nødvendige tillit til Konstali Helsenor som leverandør.

Hvem eier Konstali Helsenor? Ikke overraskende heter innehaveren Svein Konstali. Han har organisert interessene sine i selskapet SBK AS som han eier sammen med sin kone og sine døtre.

Svein Konstali var politisk rådgiver i Syse-regjeringen og vararepresentant for KrF på Stortinget i perioden 2001 til 2005. I 2008 hadde hans konsernspiss SBK AS, som da het Svein Konstali AS, en omsetning på vel 272 millioner kroner. I tillegg til interessene i det skandaliserte vikarbyrået Konstali Helsenor gikk han under eiendomsboomen midt på 2000-tallet inn i eiendomsbransjen. I 2008 havarerte hans eiendomsselskap Konstali Bygg AS. Ifølge bladet Kapital ble vanskene og den senere konkursen forårsaket av overskridelser i en rekke byggeprosjekter. Dette medførte at konsernspissen SBK AS i 2008 fikk et negativt driftsresultat på 56 millioner kroner som følge av store tap i Konstali Bygg AS. Før selskapet ble tvunget til tvangsakkord skiftet Konstali Bygg beleilig nok navn til Pri AS. Kreditorene i Konstali Bygg gikk nemlig til retten og fikk tatt arrest i Konstali Helsenors eiendeler og bankkonti. Tingrettsdommer Ole Christian Wenstøp Sørensen skriver i kjennelsen at «adferden til Sverre Konstali tilsier umiddelbar arrest.»

Ifølge Kapitals utgave 3/2010 ble Konstali reddet av sine venner i pinsebevegelsen. Håkon Jahr, styreleder i Vårt Land, gikk 28. januar 2010 inn som aksjonær i morselskapet SBK AS ved at lånet hans to selskaper (Havnabakken 25 og Vestbakken, der Jahr og hans to sønner — samt tidligere KrFU-leder Per Steinar Osmundnes — er aksjonærer) hadde mot selskapet ble konvertert til aksjer. I den forbindelse uttalte Jahr at:

- Vi har en tydelig intensjon om at vi har gått inn i SBK for å være der i en periode, og at vi etter hver skal avtale hvordan en exit skal være. Nå skal jeg i første omgang skaffe meg en komplett oversikt over situasjonen og bidra til at det fokuseres på å bygge Konstali Helsenor videre, slik at det kan skapes like gode — eller enda bedre — resultater i årene som kommer. (Kapital 3/2010 ss. 62-63).

«Resultater» som altså er generert ved hjelp av systematisk underbetaling og undergraving av arbeidsmiljøloven.

Men Bergen kommune er likeglad: Selv om selskapet burde ha en kredittverdighet på null og alle varsellamper burde lyse, får selskapet i april 2010 en bit av den store vikaravtalen i Bergen kommune. Selv om kreditorene fikk tatt arrest i alle eiendelene til selskapet synes ikke Bergen kommune dette var noe problem.

Er det virkelig greit å inngå avtaler med selskaper som ledes av konkursryttere? Er det greit å inngå avtaler med selskaper som skifter navn like ofte som vi andre skifter sokker?

Les mer om Svein Konstalis bedrifter her:
Måtte han brenne i helvete!
Utenlandske arbeidere uten lønn etter Konstali-konkurs

«Leverandøren skal sørge for at ansatte i egen organisasjon og ansatte hos eventuelle underleverandører ikke har dårligere lønns- og arbeidsforhold enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale, eller det som er normalt for vedkommende sted og yrke. Dette gjelder bare for ansatte som direkte medvirker til å oppfylle Kontrakten. Lederen av virksomheten er ansvarlig for at denne regelen etterleves.»

har Bergen kommune samtidig skrevet under på lønns- og prislister som viser at timelønna er langt under tariff. Et eksempel:

• Minstelønna for en ufaglært renholder i henhold til 2010-overenskomsten mellom NHO Service og Norsk Arbeidsmandsforbund er kroner 148,56.
• I henhold til avtalen mellom Bergen kommune og Manpower AS er timelønna til en ufaglært renholder kroner 120,-.

I denne saken finnes det ingen unnskyldninger. Byrådet kan ikke si at de ikke visste. Bergen kommune har selv invitert til en anbudskonkurranse for vikartjenester der pris skulle telle 50 prosent der leverandørene, og gjennom Bergen kommunes anbudsspesifikasjon (se prislistene nedenfor) er leverandørene blitt invitert til å dumpe lønna. Bergen kommune og leverandørene har avtalt en lønn som ligger langt under tariff. Kommunen har i praksis forbudt vikarbyråene å betale tariff. Om vikarbyråene skulle ha fulgt den siterte kontraktsbestemmelsen om å følge «gjeldende landsomfattende tariffavtale» ville de jo ha brutt kontrakten og fakturert kommunen for mer enn det som er avtalt.

LES ALLE VIKARAVTALENE HER:

Helse

• Adecco Norge AS – helse (Avtale – prisliste)
• Agito AS – helse (Avtale – prisliste)
• Dedicare AS – helse (Avtale – prisliste)
• Konstali Helsenor AS – helse (Avtale – prisliste)
• Lena’s (sic) Helsepersonell AS – helse (Avtale – prisliste)
• Manpower AS – helse (Avtale – prisliste)
• Vacant Helse AS – helse (Avtale – prisliste)

 

Generelle vikarer

• Manpower AS – generelle vikarer (Avtale – prisliste)
• ISS Personalhuset AS – generelle vikarer (Avtale – prisliste)
• Kelly Services AS – generelle vikarer (Avtale – prisliste)

 

Pedagogiske vikarer

• Adecco Norge AS – pedagogiske vikarer (Avtale – prisliste)
• ISS Personalhuset AS – pedagogiske vikarer (Avtale – prisliste)
• Profficce AS – pedagogiske vikarer (Avtale – prisliste)
• Manpower AS – pedagogiske vikarer (Avtale – prisliste)

Regjeringen hevder bygging av linjen Sima-Samnanger er nødvendig for å trygge kraftforsyningen inn mot Bergen.

– Strømsikkerheten i Bergen vil være betydelig bedre når Sima-Samnanger er på plass, sier statssekretær Per-Rune Henriksen etter statsråd Riis-Johansens møte med Bergenskommunene 25. november. Dette er feil.

Den foreslåtte kraftlinjen Sima-Samnanger vil styrke overføringskapasiteten inn mot BKK-området, men linjen vil ikke i seg selv gjøre noe med forsyningssikkerheten i Bergen.

I 2009/2010 var det 21 timer med redusert forsyningssikkerhet inn mot BKK-området, det vil si linjene inn mot Samnanger og Evanger. Til sammenligning var det over 2000 timer redusert forsyningssikkerhet på linjenettet inn mot Bergen, det vil si linjene inn mot Fana/Åsane. I 2000 timer var driftssituasjonen altså slik at utfall av linjen inn mot Fana ville ført til langvarig forbruksutkobling inntil linjen var reparert. Dette er svært alvorlig, men linjen Sima-Samnanger vil ikke hjelpe på dette. For å si det på en annen måte: Man kan gjerne bygge autobahn fra Sima til Samnanger. Det hjelper lite om det er kjerrevei fra Samnanger til Bergen.

Forsyningssikkerheten inn mot BKK-området er også kvalitativt forskjellig fra forsyningssikkerheten inn mot Bergen. Både BKK og Statnett har bekreftet at et utfall av linjene inn mot BKK-området vil kunne kompenseres av økt produksjon i BKKs egne kraftverk slik at et eventuelt strømbrudd vil være kortvarig. Det er derimot ikke tilfelle om en av linjene inn mot Bergen faller ut — da vil Bergen oppleve roterende utkoblinger inntil linjen er reparert.

Statssekretær Henriksens uttalelse er faktisk feil. Sima-Samnanger vil ikke gjøre den minste forskjell på forsyningssikkerheten inn mot Bergen. Det er urovekkende at en så sentral aktør — som attpåtil ble hentet inn i regjeringsapparatet for å bøte på skadene monstermastvedtaket gjorde — ikke forstår et så sentralt poeng.

Det finnes en god grunn til til å forsterke kraftnettet inn mot BKK-området. Som BKK selv skriver i sin kraftsystemutredning fra 2010 har «den temperaturkorrigerte maksimallasten [i BKK-området] vist en jevn økning de siste årene. Det er hovedsakelig forbruket på Kollsnes og Troll A plattformen som har økt i denne perioden.» Når forbruket på Kollsnes og Troll A vil øke med vel 120 MW innen 2018 er det klart at nettet inn mot BKK-området trenger forsterkning. Å gi rom for økt gasseksport fra Troll er imidlertid noe annet enn forsyningssikkerhet i Bergensområdet. Når det er Statoil og ikke innbyggerne i Bergen som krever mer effekt i stikkontakten kommer også spørsmålet om hvem som skal betale for de nødvendige forsterkningene. Så lenge verken BKK eller Statnett kan vise at effektbehovet for elektrisitetskundene i Bergen — fratrukket petroleumsindustrien — har økt eller vil øke nevneverdig, bør svaret på det spørsmålet være klart.