Archive for the ‘Uncategorized’ Category

Eiendomsskatten må endres

Friday, September 9th, 2011
På trykk i BT 9. september i forkortet utgave.

Når Fylkesmannen underkjenner eiendomsskattesystemet i Bergene er det ikke et angrep på det lokale selvstyret. Når bystyrets flertall driver urimelig og usaklig forskjellsbehandling av skattyterne er det statens plikt å gripe inn.

Kommunene i Norge står fritt til å velge å skrive ut eiendomsskatt. Spørsmålet om eiendomsskatt skal innføres, utvides eller avskaffes tilhører selvsagt det lokalpolitiske selvstyret. Men om et flertall velger å kreve inn eiendomsskatt – slik Høyre, Fremskrittspartiet og KrF gjorde gjennom budsjettvedtaket i bystyret i desember 2010 – kan man ikke skrive ut skatt på hvilken som helst måte. I Norge er det forbudt å drive usaklig og urimelig forskjellsbehandling av innbyggerne med mindre det har hjemmel i lov. Det er dette saken dreier seg om.

Urettferdig og usaklig forskjellsbehandling

Reglene i eiendomsskatteloven er helt klare: «Ved takseringen ansættes eiendommens takstværdi til det beløp, som eiendommen efter sin beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet antages at kunne avhændes for under sedvanlige omsætningsforhold ved frit salg.»

I tillegg heter det: «Almindelig taksering foregår hvert 10de år, medmindre bystyret under særegne forhold beslutter, at ny taksering tidligere skal finne sted.»

Det er disse to bestemmelsene Bergen kommune må forholde seg til når eiendommene takseres. Fylkesmannen har nå – på samme grunnlag som i 2009 – kommet til at byrådet ikke har fulgt de reglene eiendomsskatteloven oppstiller. Kommunen følger altså ikke lovens prinsipp om at likeverdige eiendommer skal beskattes likt. På dette grunnlaget er utskrivingen av eiendomsskatten ugyldig.

Bergen kommune har valgt å gi eiere av eldre boliger en betydelig skatterabatt. Eiere av nyere boliger betaler betydelig mer enn eiere av eldre boliger. Dette medfører både betydelige forskjeller mellom enkelteiendommer og mellom ulike bydeler. Eksempelvis har 2 prosent av eiendommene i tidligere Fana kommune (Fana, Fyllingsdalen og Ytrebygda) en skattetakst på seks prosent eller mindre av antatt markedsverdi, mens hele 27 prosent av eiendommene i Bergenhus har en skattetakst som ligger så lavt i forhold til antatt markedsverdi. Boligeiere i Fana, Fyllingdalen og Ytrebygda betaler altså langt mer i eiendomsskatt enn tilsvarende boligeiere i Bergenhus.

Byrådet innrømmer åpent denne forskjellsbehandlingen. I et notat av 2. februar i år skriver byråd Liv Røssland blant annet: «Det vil være en prosentvis forskjell mellom takstverdi og markedspris for en eiendom i Fjellsiden i Bergen sentrum og en bydel som Laksevåg/Loddefjord.»

Det er nå – for tredje gang – slått fast at et takstsystem som ikke bygger på et rimelig og saklig forhold mellom skattetaksten og eiendommens markedsverdi er ulovlig.

I det budsjettet Høyre, KrF og Frp vedtok i desember 2010 er det forutsatt at dagens eiendomsskatt skal kreves inn i alle fall de neste fire årene. Det er uholdbart om Bergen kommune i flere år fremover skriver ut skatt basert på ugyldige takster. Dagens eiendomsskattesystem er ikke bare en grov urett mot beboere i nye leiligheter og borettslag. Siden takstene er ugyldige løper Bergen kommune en betydelig risiko for søksmål med krav om tilbakebetaling. Selv om finansbyråd Liv Røssland ikke liker eiendomsskatten må hun innfinne seg med det faktum at hun er ansvarlig for å skrive den ut. Da må hun også ta ansvar for å skrive den ut på riktig grunnlag.

Gammelt og utdatert skattesystem

Eiendommene i Bergen kommune ble sist taksert i 1984. Nye bygg oppført etter 1984 blir taksert når de er ferdigstilt. Hvordan endringer i eldre boliger – seksjonering, ombygging m.v. – fanges opp er høyst variabelt. Over tid vil det også skje store strøksmessige forandringer. Det finnes eksempler på eiendommer i samme gate, eid av samme eier og bygget i samme tidsperiode der skattetaksten synes å være helt vilkårlig. En eiendom, omsatt i 2001 for 3,9 millioner kroner, har en skattetakst på 1,061 millioner kroner, et forhold mellom takst og omsetningsverdi på 27,2 prosent. Naboeiendommen, omsatt i 2001 for 24 millioner kroner, har til sammenligning en skattetakst på 432.000 kroner, et forhold mellom takst og omsetningsverdi på 1,8 prosent.

Disse feilene har sin årsak i at byrådet nekter å følge lovens bestemmelser om at eiendommene i kommunen skal takseres hvert tiende år. Fordi taksten nå er 27 år gammel vil det oppstå feil, forskjellsbehandling og unøyaktigheter som ikke kan repareres på andre måter enn å ta i bruk det nye takstsystemet som har ligget klart siden 2006.

Mange muligheter til differensiering

Eiendomsskatteloven åpner for saklig og lovlig forskjellsbehandling. Ved utskriving av skatten kan man eksempelvis innføre et bunnfradrag tilsvarende det som benyttes i den statlige formuesskatteutskrivingen. Loven åpner også for at andeler i borettslag kan få et individuelt bunnfradrag selv om det er borettslagets eiendom som helhet som beskattes. Innfører man et nytt takstsystem med disse elementene vil man til en viss grad kunne få en tilsvarende progressiv oppbygning som det statlige skattesystemet. Disse mulighetene, som et stykke på vei ville gitt eiendomsskatten en mer sosial profil, har byrådet nektet å bruke.

Da retakseringen startet i 2003 innså Høyre at de gamle takstene var urimelige. Daværende finansbyråd Henning Warloe uttalte eksempelvis i 2006 at «Poenget er ikke å øke skattene, men å få et mer balansert og rettferdig system.» I dag er dette, om vi skal tro Høyre, ikke så viktig. Det er forstemmende at et parti som Høyre i Bergen kommune styrer med en så prinsippløs tilnærming til skattlegging av innbyggerne.

At deler av Høyre og hele Fremskrittspartiet ønsker å avskaffe eiendomsskatten er et helt rimelig og fair standpunkt. Vi er heller ikke overbegeistret for eiendomsskatten, som i stor grad brukes for å dekke opp manglende statlig finansiering av kommunene. Saken dreier seg imidlertid ikke om hvorvidt eiendomsskatt er ønskelig eller nødvendig, men om den metoden Høyre og Fremskrittspartiet bruker for å skrive ut eiendomsskatt her og nå ligger innenfor lovens rammer. Fylkesmannen har nå i tre omganger kommet til at utskrivingen er ulovlig og at skattesystemet må endres.

Byrådet har i sin økonomiplan forutsatt inntekter fra eiendomsskatten helt frem til 2015. Bergen kommune kan ikke i fire år til leve med et ulovlig eiendomsskattesystem. Ut fra tidligere erfaringer med byrådsleder Monica Mæland er det grunn til å forvente trusler om søksmål mot Fylkesmannen og staten og langvarig trenering av hele spørsmålet. Om bystyrets flertall på en slik måte velger å fortsette den ulovlige forskjellsbehandlingen bør boligeiere i Fyllingsdalen, Laksevåg, Åsane og Ytrebygda kreve ny takst tilsvarende den boligeiere i Bergen sentrum nyter godt av.

KrF-konkursrytter leverer vikarer til Bergen kommune

Saturday, March 5th, 2011

Ett av selskapene som har inngått vikaravtale med Bergen kommune er Konstali Helsenor AS, ofte omtalt som Helsenor. Selskapet har på få år blitt en betydelig aktør i dette markedet og hadde i 2009 en omsetning på 183 millioner kroner. Stavanger kommune sa fredag 4. mars opp avtalen med selskapet med følgende begrunnelse:

Etter gjennomgang av dokumentasjonen og opplysningene fremskaffet i to kontroller og gjennom dialog med Konstali Helsenor er det kommunens vurdering at det foreligger alvorlige, gjentatte og systematiske brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid og reglene om overtidsbetaling. (…) Gjennom dialogen med Konstali Helsenor er det også avdekket gjentatte tilfeller der Konstali Helsenor har presentert unøyaktigheter eller usannheter knyttet til at det foreligger tariff, at det foreligger dispensasjon fra Arbeidstilsynet, at det utbetales overtidsbetaling og at arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid etterleves. Dette medfører at Stavanger kommune ikke lenger har den nødvendige tillit til Konstali Helsenor som leverandør.

Hvem eier Konstali Helsenor? Ikke overraskende heter innehaveren Svein Konstali. Han har organisert interessene sine i selskapet SBK AS som han eier sammen med sin kone og sine døtre.

Svein Konstali var politisk rådgiver i Syse-regjeringen og vararepresentant for KrF på Stortinget i perioden 2001 til 2005. I 2008 hadde hans konsernspiss SBK AS, som da het Svein Konstali AS, en omsetning på vel 272 millioner kroner. I tillegg til interessene i det skandaliserte vikarbyrået Konstali Helsenor gikk han under eiendomsboomen midt på 2000-tallet inn i eiendomsbransjen. I 2008 havarerte hans eiendomsselskap Konstali Bygg AS. Ifølge bladet Kapital ble vanskene og den senere konkursen forårsaket av overskridelser i en rekke byggeprosjekter. Dette medførte at konsernspissen SBK AS i 2008 fikk et negativt driftsresultat på 56 millioner kroner som følge av store tap i Konstali Bygg AS. Før selskapet ble tvunget til tvangsakkord skiftet Konstali Bygg beleilig nok navn til Pri AS. Kreditorene i Konstali Bygg gikk nemlig til retten og fikk tatt arrest i Konstali Helsenors eiendeler og bankkonti. Tingrettsdommer Ole Christian Wenstøp Sørensen skriver i kjennelsen at «adferden til Sverre Konstali tilsier umiddelbar arrest.»

Ifølge Kapitals utgave 3/2010 ble Konstali reddet av sine venner i pinsebevegelsen. Håkon Jahr, styreleder i Vårt Land, gikk 28. januar 2010 inn som aksjonær i morselskapet SBK AS ved at lånet hans to selskaper (Havnabakken 25 og Vestbakken, der Jahr og hans to sønner — samt tidligere KrFU-leder Per Steinar Osmundnes — er aksjonærer) hadde mot selskapet ble konvertert til aksjer. I den forbindelse uttalte Jahr at:

- Vi har en tydelig intensjon om at vi har gått inn i SBK for å være der i en periode, og at vi etter hver skal avtale hvordan en exit skal være. Nå skal jeg i første omgang skaffe meg en komplett oversikt over situasjonen og bidra til at det fokuseres på å bygge Konstali Helsenor videre, slik at det kan skapes like gode — eller enda bedre — resultater i årene som kommer. (Kapital 3/2010 ss. 62-63).

«Resultater» som altså er generert ved hjelp av systematisk underbetaling og undergraving av arbeidsmiljøloven.

Men Bergen kommune er likeglad: Selv om selskapet burde ha en kredittverdighet på null og alle varsellamper burde lyse, får selskapet i april 2010 en bit av den store vikaravtalen i Bergen kommune. Selv om kreditorene fikk tatt arrest i alle eiendelene til selskapet synes ikke Bergen kommune dette var noe problem.

Er det virkelig greit å inngå avtaler med selskaper som ledes av konkursryttere? Er det greit å inngå avtaler med selskaper som skifter navn like ofte som vi andre skifter sokker?

Les mer om Svein Konstalis bedrifter her:
Måtte han brenne i helvete!
Utenlandske arbeidere uten lønn etter Konstali-konkurs

Monstermastene redder ikke Bergen

Tuesday, December 21st, 2010

På trykk i Bergens Tidende 21. desember 2010:

Regjeringen hevder bygging av linjen Sima-Samnanger er nødvendig for å trygge kraftforsyningen inn mot Bergen.

– Strømsikkerheten i Bergen vil være betydelig bedre når Sima-Samnanger er på plass, sier statssekretær Per-Rune Henriksen etter statsråd Riis-Johansens møte med Bergenskommunene 25. november. Dette er feil.

Den foreslåtte kraftlinjen Sima-Samnanger vil styrke overføringskapasiteten inn mot BKK-området, men linjen vil ikke i seg selv gjøre noe med forsyningssikkerheten i Bergen.

I 2009/2010 var det 21 timer med redusert forsyningssikkerhet inn mot BKK-området, det vil si linjene inn mot Samnanger og Evanger. Til sammenligning var det over 2000 timer redusert forsyningssikkerhet på linjenettet inn mot Bergen, det vil si linjene inn mot Fana/Åsane. I 2000 timer var driftssituasjonen altså slik at utfall av linjen inn mot Fana ville ført til langvarig forbruksutkobling inntil linjen var reparert. Dette er svært alvorlig, men linjen Sima-Samnanger vil ikke hjelpe på dette. For å si det på en annen måte: Man kan gjerne bygge autobahn fra Sima til Samnanger. Det hjelper lite om det er kjerrevei fra Samnanger til Bergen.

Forsyningssikkerheten inn mot BKK-området er også kvalitativt forskjellig fra forsyningssikkerheten inn mot Bergen. Både BKK og Statnett har bekreftet at et utfall av linjene inn mot BKK-området vil kunne kompenseres av økt produksjon i BKKs egne kraftverk slik at et eventuelt strømbrudd vil være kortvarig. Det er derimot ikke tilfelle om en av linjene inn mot Bergen faller ut — da vil Bergen oppleve roterende utkoblinger inntil linjen er reparert.

Statssekretær Henriksens uttalelse er faktisk feil. Sima-Samnanger vil ikke gjøre den minste forskjell på forsyningssikkerheten inn mot Bergen. Det er urovekkende at en så sentral aktør — som attpåtil ble hentet inn i regjeringsapparatet for å bøte på skadene monstermastvedtaket gjorde — ikke forstår et så sentralt poeng.

Det finnes en god grunn til til å forsterke kraftnettet inn mot BKK-området. Som BKK selv skriver i sin kraftsystemutredning fra 2010 har «den temperaturkorrigerte maksimallasten [i BKK-området] vist en jevn økning de siste årene. Det er hovedsakelig forbruket på Kollsnes og Troll A plattformen som har økt i denne perioden.» Når forbruket på Kollsnes og Troll A vil øke med vel 120 MW innen 2018 er det klart at nettet inn mot BKK-området trenger forsterkning. Å gi rom for økt gasseksport fra Troll er imidlertid noe annet enn forsyningssikkerhet i Bergensområdet. Når det er Statoil og ikke innbyggerne i Bergen som krever mer effekt i stikkontakten kommer også spørsmålet om hvem som skal betale for de nødvendige forsterkningene. Så lenge verken BKK eller Statnett kan vise at effektbehovet for elektrisitetskundene i Bergen — fratrukket petroleumsindustrien — har økt eller vil øke nevneverdig, bør svaret på det spørsmålet være klart.