Høyre-byråd Christine Meyer har brukt påsken på å lese G-Partners knusende granskingsrapport. Nå forsøker hun å bortforklare at hun instruerte adminstrasjonen om å bryte loven.
Hittil har en ferierende Monica Mæland vært byrådets front utad. I dagens BT tar Christine Meyer, den byråden som klarest får kritikk i rapporten, endelig til motmæle. I et langt intervju bedyrer hun sin uskyld.
- Hun har uttalt seg «klossete» på det omtalte interne møtet 16. mars 2009.
- Hun «kjente ikke til» innholdet i e-posten kommunaldirektør Grete Holen sendte til administrasjonen med en instruks om at BKK skulle byttes ut med Telenor.
Ellers er Meyers historie en suppe av bortforklaringer og dårlige unnskyldinger. Jeg mener det uten tvil er slått fast at byrådet instruerte adminstrasjonen om å velge bort BKK — det viser også hendelsesforløpet i tiden etter møtet.
- En kommunaldirektør og en direktør (direktør for Seksjon for konkurranse og utvikling Lars Tveit) gir alle inntrykk av at dette var essensen av møtet:
- Holen gjennom sin e-post 27. mars. Meyer viser til at denne skulle vise til møtet 16. mars, men sier at hun ikke kjenner seg igjen i fremstillingen.
- Tveit sier i rapporten (side 78) at Meyer på møtet opplyste at det var «uaktuelt» å inngå kontrakt med BKK som underlevrandør. Meyer sier i rapporten at det var ment som en politisk kommentar, ikke en instruks (ja, så dårlige er unnskyldningene).
- I tiden etter møtet brukte man masse tid på å få Atea til å levere et tilbud til, eventuelt justere sitt opprinnelige tilbud slik at Telenor kom inn på leverandørsiden. Man gjør ikke så store anstrengelser for dette med mindre man har klare signaler på at en løsning med BKK er uaktuell.
Det opplagte spørsmålet er selvsagt hvorfor man ikke valgte bort BKK og gikk for grupperingen ErgoGroup/TDC i stedet. Svaret er at byrådet også her blandet seg inn: Både direktør Tveit, tidligere avdelingsleder og Høyre-topp Andreas Høistad sier klart at det var sterke signaler om at kommunens daværende (og nåværende) leverandør TDC ikke skulle velges fordi kommunen var misfornøyd med mobiltelefonidelen av TDC (det sies at flere mobiltelefoner har fått et ublidt møte med veggen i rådhusets 13. etasje etter nedetid og trøbbel med elitens mobiler). Selv om man var misfornøyd med TDC er det ikke lovlig å legge inn føringer, formelle eller uformelle, om at en bestemt leverandør er utelukket.
Prosjektgruppen som håndterte anbudet var derfor presset fra to kanter. For det første skulle man unngå TDC. Etter en stund skulle man også unngå BKK. For å løse floken måtte man altså på en særdeles tvilsom måte be en av tilbyderne om å endre tilbudet slik at Telenor kom inn som underleverandør på Ateas tilbud.
Dette er det politiske ansvaret i saken, og dette ansvaret er det Christine Meyer som er ansvarlig for. Holder forklaringene hennes?
Meyer er en erfaren person. Hun har vært statssekretær og var professor ved NHH inntil hun ble byråd i 2007. Meyer vet at man ikke har møter med administrasjonen og «diskuterer noe» eller «lar det falle politiske ytringer» uten at man mener noe med det. Administrasjonen har helt klart og korrekt oppfattet det Meyer sa som en politisk instruks — at administrasjonen ikke protesterte er en annen sak. Meyer kan ikke som byråd gå rundt å kommunen og mene masse om det kommunen holder på med og i ettertid kalle det «en politisk ytring». Så dum er ikke Meyer.
Såfremt man tror de to (snart tidligere) direktørenes fortelling om hva som skjedde på møtet og holder dette opp mot det som skjedde i tiden etter møtet er det klart at Meyer for det første instruerte administrasjonen om å gjennomføre anbudskonkurransen på en ulovlig måte, og for det andre at hun lyver om saken i ettertid. En byråd kan ikke være bekjent av noen av delene.
