Archive for the ‘bystyret’ Category

Enda flere hemmelige vedtak?

Monday, July 4th, 2011

En oppfølger til Hemmelige vedtak i byrådet?

I dag kan Bergens Tidende fortelle at Skanska er tildelt kontrakten for bygging og drift av nye Søreide skole.

Men vedtaket — det finnes ikke. Ingen opplysninger om avtalen, hvor mye skolen skal koste eller hvor mye Bergen kommune skal betale i årlig leie. Fremskrittspartiets gruppeleder er derimot overbegeistret over de flotte tegningene Skanska har presentert. Men hvor har han sett dem?

I forrige uke kunne kommunens nettsider også fortelle at Bergen kommune har videreført en avtale med Olaviken alderspsykiatriske sykehjem (for øvrig en gledelig beslutning).

Heller ikke her finnes det noe vedtak.

Mæland-byrådet dyrker mørket

I det kommunale parlamentariske system fatter byrådet vedtak etter fullmakt fra bystyret. Vedtakene skal skje i møte, forslag til vedtak skal bekjentgjøres en uke før møtet finner sted og møtene skal protokolleres. Da kan bystyret og offenligheten holde seg orientert om hvordan byrådet bruker de fullmaktene de er tildelt. Dessverre synder Mæland-byrådet grovt mot dette prinsippet.

 

 

 

Underskuddsbløffen

Friday, June 10th, 2011
(Innsendt som leserbrev til Bergens Tidende. Kom ikke på trykk. Fra tidlig mai 2011.)

Etter Fylkesmannens oppheving av bystyrets budsjettvedtak for 2010 har høyresiden i lokalpolitikken igjen kjørt frem historien om «milliardunderskuddet» Ap-byrådet etterlot seg i 2003.

Sist ute med denne fortellingen er Vestre-toppene Julie Andersland og Anders Skoglund som i BT hevder at de «i forrige periode [var] med på en historisk økonomisk opprydningsaksjon. Strøm-Erichsen-byrådet etterlot seg en kommune med 1 milliard i driftsunderskudd. Etter fire tøffe år kunne Høyre-KrF-Venstre byrådet friskmelde Bergen kommunes økonomi.»

Det er riktig at Bergen kommune ved utløpet av 2003 hadde et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) på vel 895 millioner kroner. Det vesentligste av dette var påløpt i 2002 og 2003 da merforbruket kom opp i henholdsvis 289 og 536 millioner kroner. Det interessante blir da å finne årsakene til de store underskuddene disse årene.

I note 9 til byrådets årsmelding for 2005 fremkommer det at man i årene 2002 og 2003 belastet regnskapene med en for høy pensjonspremie. 2002-regnskapet ble belastet med 119 millioner for mye og 2003-regnskapet ble belastet med 139 millioner. De korrekte tallene for underskuddet i årene 2002-2003 blir derfor henholdsvis 169 og 396 millioner kroner.

Da feilen ble oppdaget i 2005 ble den beleilig nok korrigert ved at hele beløpet ble ført som inntekt. 2005-resultatet med et overskudd på 585 millioner kroner er derfor i virkeligheten langt lavere.

Ekstraordinære poster

Endelig ble 2003-regnskapet belastet en del utgifter av engangskarakter. For det første førte man en avsetning for utbetalinger i forbindelse med barnehjemserstatninger på 65 millioner kroner. Selv om Anne-Grethe Strøm-Erichsen kan beskyldes for mye er det neppe saklig grunnlag for å tillegge henne ansvar for omsorgssvikt på byens barnehjem i etterkrigstiden.

For det andre ble det i 2000 oppdaget at Bergen kommune i perioden 1991-2000 hadde innkrevd for mye i vann- og avløpsgebyrer. Etter en lengre prosess med høringer og utredninger ble det i 2003 bestemt at bykassen selv skulle tilbakeføre 120 millioner til de såkalte selvkostfondene for vann og avløp. I 2005 kom byrådet — beleilig nok — til at denne avsetningen regnskapsmessig var ukorrekt håndtert og førte hele beløpet som inntekt det året.

For det tredje ble 2003-regnskapet belastet med et særlig pensjonsinnskudd knyttet til manglende «administrasjonsreserve» i Bergen kommunale pensjonskasse som følge av et vedtak i Kommunal- og regionaldepartementet.

Regnskapsresultatene for perioden 2002 til 2005 er derfor i betydelig grad beheftet med feil og unøyaktigheter. Dels dreier det seg om rene regnskapsfeil som først (når de utgiftsføres) får regnskapet til å se dårligere ut og senere (når samme beløp korrigeres) får regnskapet til å se bedre ut enn det faktisk er grunnlag for.

Dels dreier det seg om betydelige engangsposter det er vanskelig å plassere noe spesifikt ansvar for.

Korrigerer vi for disse forholdene får man et betydelig mer nyansert bilde: Korrigert netto driftsresultat i 2002 ville blitt minus 39 millioner kroner, i 2003 minus 182 millioner kroner, og i 2005 pluss 248 millioner kroner. Dette er også penger, men det er langt unna den falske historien om «milliardunderskuddet» som høyresiden forsøker å fortelle.

Rødt er ikke ute etter å skjønnmale Ap-byrådet som styrte Bergen fra 2000 til 2003. Bergen kommune var i den perioden preget av en meget komplisert styringsstruktur og et meget komplisert budsjettsystem. Å ha dårlige regnskapsresultater i årene 2002- 2004 var ikke Bergen alene om: Under Erna Solbergs jernhæl hadde kommunene et samlet underskudd på 13 milliarder kroner i 2003. På samme måte kan ikke Høyre-byrådet ta æren for en kommunalminister fra Senterpartiet og en dramatisk vekst i skatteinntektene under høykonjunkturen på midten av 2000-tallet.

Mellom Ap-byrådet og Høyre-byrådet finnes imidlertid en viktig forskjell: Førstnevnte byråd gjorde ikke forsøk på å skjule problemene. Det sittende byråd er derimot manisk opptatt av å gjemme unna ubehageligheter selv når det påpekes ulovligheter. Det burde alene være grunn nok til å ønske seg nytt flertall til høsten.

Après moi, le déluge

Tuesday, April 19th, 2011

Hva skal byrådet gjøre med Fylkesmannens vedtak om BKK-utbyttet?

Først av alt er vedtaket en tragedie for Bergen. Hadde byrådet hørt på opposisjonens påpekninger i 2009 og justert inntektsnivået tilsvarende hadde hele denne saken vært ute av verden. Byrådets prestisje knyttet til eiendomsskatten er grenseløs — derfor vil bergenserne merke kutt og nedskjæringer ekstremt hardt de nærmeste årene.

Sakens politiske realiteter dreier seg om to forhold:

For det første: Skal man ta ut penger fra BKK? Dette er ikke penger BKK har på bok — i dette tilfellet er det snakk om innskutt egenkapital. BKK må ta opp lån for å finansiere utbetalingene av ekstraordinært utbytte til aksjonærene.

For det andre: Hva skal pengene brukes til når de er utbetalt? Vårt synspunkt er at utbetalt egenkapital — som dette i virkeligheten er — må brukes til varige og langsiktige investeringer i kommunen når de først betales ut. Da konverterer man langsiktige verdier i BKK til langsiktige verdier i Bergen kommune. Det er tross alt bedre enn å bruke langsiktige verdier til kortsiktig driftsfinansiering slik byrådet har gjort (utbyttet har i det vesentlige gått til å finansiere nedsettelse av eiendomsskatten).

De ekstraordinære utbetalingene fra BKK dreier seg om betydelige beløp fordelt over de tre årene 2009, 2010 og 2011.

2009: 180 millioner kroner.
2010: 240 millioner kroner.
2011: 265 millioner kroner.
= 685 millioner kroner.

Hvordan skal dette håndteres? Kommunal regnskapsstandard nr. 5 (F) om prinsippendringer angir detaljert hvordan feil og korrigeringer i regnskapet skal foregå. I henhold til standarden skal korrigeringer av tidligere års feil føres direkte mot resultatet i det året feilen oppdages, jf. standarden pkt. 2.7. Det betyr, med mindre byrådet bestemmer seg for å gå til rettssak mot staten, at følgende sammenheng vil fremkomme:

Budsjettet for 2011 må justeres slik at de 685 millionene føres som utgift. Kommunens prognostiserte netto driftsresultat vil da være mellom 500 og 550 millioner i minus — og da vil Bergen kommune bli satt på ROBEK-listen og Fylkesmannen vil kreve at Bergen vedtar en plan for å bli kvitt underskuddet.

Når regnskapet skal gjøres opp må man imidlertid ta hensyn til en del fond og avsetninger som kan brukes for å redusere det regnskapsmessige underskuddet. Per 31.12.2010 hadde man eksempelvis et disposisjonsfond på 289 millioner kroner, samt et tidligere mindreforbruk (overskudd) på 60 millioner. Uansett mangler det altså et betydelig antall millioner for å få regnestykket til å gå opp.

Enda verre blir det i 2012 — da bortfaller det ekstraordinære BKK-utbyttet helt — og Bergen kommune kan kun regne med de sterkt varierende utbyttene fra BKK for å få driftsbudsjettet til å gå opp. Hvordan Monica Mæland og Liv Røssland har tenkt å håndtere det er over min fatteevne. I virkeligeheten har de vel ingen annen plan enn å skylde på staten og håpe at de selvforskyldte problemene forsvinner. I sitt stille sinn tenker de kanskje som solkongen da han var på toppen av sin makt: Etter meg kommer syndfloden.

Tillegg (28.04.2011): I teksten står det at de 685 millionene må føres som utgift. Den konkrete regnskapsmessige behandlingen blir med hensyn til hvordan og hvor utgiften føres er usikker, det kan blant annet skje som en særskilt bunden overføring til investeringsbudsjettet/-regnskapet. Avhengig av hvordan beløpet håndteres kan størrelsene netto driftsresultat og merforbruk/mindreforbruk (underskudd/overskudd) påvirkes på ulike måter. Summa summarum vil nettoeffekten uansett bli at de 265 millionene som var budsjettert i 2011 forsvinner fra rente- og utbytteinntekter (som inngår i «netto driftsresultat») og de 180 og 240 millionene fra 2009 og 2010 må fremkomme som en utgift eller avsetning et eller annet sted i regnskapet. Kommunens bunnlinje (mer-/mindreforbruk) vil derfor isolert sett forverres før bruk av disposisjonsfond og oppspart overskudd (tidligere mindreforbruk) hensyntas, jf. omtalen over.

Mistillit mot Monica Mæland

Monday, December 20th, 2010

Her kan du lese det felles mistillitsforslaget mot Monica Mæland på bakgrunn av teleskandalen i Bergen kommune. Fra konklusjonen:

Samlet sett fremstår byrådets håndtering som sterkt kritikkverdig:

For det første ble det på et rent politisk grunnlag, i strid med faglige råd, vedtatt å ikke gå i opsjonsforhandlinger med daværende leverandør.

For det andre har byrådet ikke grepet inn mot kritikkverdige forhold i egen administrasjon som byrådet kjente eller burde kjent til.

For det tredje har byrådet, tross flere møter med BKKs styreleder og administrasjon, ikke oppfattet forskjellen mellom BKKs satsing i bedrifts- og privatmarkedet.

For det fjerde har byrådet med hensikt og på en ulovlig måte grepet inn i anbudsprosessen for å få fjernet BKK som underleverandør. Bystyret viser til G-Partners vurdering der det heter at denne handlingen var «(…) i strid med kravet til saklig opptreden og god forretningsskikk».

Etter de parlamentariske spilleregler skulle byråd Christine B. Meyer erkjent ansvar for dette og gått av, senest da rapporten fra G-Partner forelå. De byrådene som har et særlig ansvar i saken er enten ute av byrådet (Henning Warloe) eller på vei ut (Christine B. Meyer). Det helhetlige ansvaret har byrådslederen og byrådet som kollegium. På bakgrunn av dette fremsettes følgende forslag:

Byrådsleder Monica Mæland og det byrådet hun leder, har ikke bystyrets tillit.

ROBEK neste?

Friday, October 8th, 2010

Hvordan skal byrådet i Bergen få budsjettet til å gå opp?

Byrådets budsjettframlegg (kommentert her, her og her) innebærer kutt på vel 105 millioner — så langt. Statsbudsjettet medfører etter det byrådet selv sier en ytterligere inntektssvikt på vel 40 millioner kroner. Byrådet har rett nok ikke tatt hensyn til en nedjustering av den kommunale deflatoren for lønns- og prisvekst som sannsynligvis vil kunne medføre noen «innsparinger» (det vil si budsjetterte mindreutgifter). Til sammen er vi altså oppe i 145 millioner i kutt for budsjettåret 2011.

Så langt har byrådet kun anvist dekning (kutt) for vel 40 millioner. Det gjenstår altså kutt for vel 105 millioner som må fordeles og spesifiseres før bystyret fatter budsjettvedtaket i desember. Byrådet har ikke sagt noe om hva slags kutt man ser for seg. Sammenholder man budsjettet og det tidligere hemmeligholdte notatet om oppgavemeldingen ser man at kruttet er brukt opp. De fleste av innsparingsforslagene fra oppgavemeldingen er allerede foreslått og brukt som saldering i 2011-forslaget. Det er vanskelig å se for seg hvordan det kan kuttes mer uten å gå til svært smertefulle nedskjæringer innen skole eller sykehjemsetaten.

Men problemene stanser ikke der. Nå ligger opposisjonens lovlighetskontroll av den regnskapsmessige behandling av BKK-utbyttet til behandling hos Fylkesmannen. I korthet går saken ut på at de pengene Bergen kommune har hentet fra BKK egentlig er et oppgjør for salget av kommunens aksjer til Statkraft i 2002. Da fikk ikke Bergen kommune salgssummen inn på sin konto, i stedet ble pengene sprøytet inn i BKK. Dette er en vanlig konstruksjon for å slippe skatt ved aksjetransaksjoner. I det kommunale regnskapssystemet er det slik at en inntekt vel salg av eiendeler hører hjemme i investeringsregnskapet og kun kan brukes til investeringer, eventuelt til nedbetaling av gjeld. Det løpende utbyttet, altså avkastningen av den kapitalen man har skutt inn, kan derimot brukes til driftsformål. De pengene Bergen kommune har tappet fra BKK og som nå brukes til å finansiere nedsettelsen av eiendomsskatten stammer egentlig fra det nevnte 2002-salget. Opposisjonen har derfor fremholdt at inntekten bør gå til investeringer eller nedbetaling av gjeld. Byrådet er ikke enig i dette og bruker salgsinntekten fra 2002 til å «saldere» budsjettene for 2009–2011.

Fylkesmannen har tidligere uttalt at han er uenig i byrådet disposisjon og de fleste forventer at han opphever vedtaket om disponering av BKK-utbyttet til driftsformål. Om Fylkesmannen kommer til det resultatet vil Bergen kommune havne på den forhatte ROBEK-listen i det Fylkesmannen opphever vedtaket. Budsjettet for 2010 er nemlig saldert med denne ekstraordinære overføringen.

Hittil i 2010 (første tertial, det vil si januar-april) har Bergen kommune et underskudd på 139 millioner kroner.

Om Fylkesmannen opphever vedtaket blir underskuddet, alt annet likt, på vel 300 millioner kroner. På grunn av streiken i mai-juni har kommunen trolig hatt mindre utgifter slik at det underskuddet trolig ikke er så stort som en skulle tro ut fra første tertial.

Bergen kommune vil derfor få et underskudd på driften, avhengig av hva byrådet klarer å gjøre i høsthalvåret, på mellom 200 og 300 millioner kroner. Dette må dekkes inn i løpet av de to neste årene, jf. kommuneloven § 48 nr. 4.

I tillegg til å miste 188 millioner på 2011-budsjettet må byrådet altså dekke et underskudd på 200-300 millioner kroner på 2011- og 2012-budsjettet som følge av underskudd i 2010-regnskapet.

Hva betyr dette? Det betyr at — med mindre den sittende konstellasjonen av Høyre, Frp og KrF skulle finne på å igjen skrive ut eiendomsskatt med nye takster og maksimalt sats — de som er avhengige av kommunens tjenester kommer til å gå noen jævlige år i møte. Byrådet, anført av Monica Mæland og Liv Røssland, kommer til å kutte som aldri før i Bergen kommune. Noen kutt er vi enige i. Det er eksempelvis nødvendig å kutte i administrasjon og ikke minst utsette de mange (og luftige) IKT-investeringene kommunen hadde planlagt å gjennomføre. Men kuttene i den ordinære kommunale driften, i skolen, i barnehagene, i sykehjem, i hjemmetjenestene og i hjemmesykepleien kommer ikke lenger til å foregå med neglesaks. Om regnskapet skal gå opp uten eiendomsskatt må macheten tas i bruk.

Budsjettkommentar III – Luft og kjærlighet

Monday, September 20th, 2010

Et hyppig forekommende politikerord er «saldering». Å saldere betyr i finne inndekning, enten ved å redusere utgifter eller øke inntekter. Saldering betyr som oftest at de utgiftene en regner med å få har en eller annen mer eller mindre sikker inndekning, enten gjennom skatter og avgifter eller gebyrer.

Et kommunebudsjett må gjøres opp i balanse, dvs. at inntektene må være større enn utgiftene. På grunn av Bergens økonomiske problemer er byrådet blitt svært gode på såkalt luft-saldering, det vil si kutt eller økte inntekter som ikke er særlig realistiske men som legges inn i budsjettet for at det skal gå i balanse.

I årets budsjett er det svært mye luftpenger. Et godt eksempel finner vi på Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap sitt budsjett. Her har man investert mye i IKT slik at man nå må betale renter og avdrag. I 2011 er kapitalkostnader for IKT budsjettert med 17,2 millioner kroner (i tillegg kommer såkalte driftskonsekvenser som er faktiske reelle konsekvenser av å ta investeringen i bruk). For å finne inndekning for denne merutgiften har byrådet foreslått en «Forutsatt gevinstrealisering som følge av IKT-HP» på 17,002 millioner kroner. Altså synes ikke økningen i kapitalkostnader direkte i budsjettet fordi kostnaden er nøytralisert med en høyst tvilsom effektiviseringsforutsetning.

I budsjettet til Byrådsavdeling for helse og inkludering finner vi også flere spenstige innsparinger. Her har man budsjettert med «uspesifisert effektivisering» på 2,25 millioner kroner. Avdelingen finner også saldering i «effekt av redusert sykefravær» med 5 millioner kroner i 2011 og 10 millioner kroner i 2012. Byrådet mener også det er en del å spare på å konkurranseutsette to sykehjem, derfor har man budsjettert med en innsparing på 4 millioner fra 2012.

Isolert sett betyr ikke disse teknikalitetene så mye. Det er derimot større grunn til bekymring når konsekvensene av fremtidige investeringer ikke håndteres.  I Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett er det eksempelvis en linje nederst på hvert tjenesteområde som heter «N15 – Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden». Her er det lagt inn et beløp som viser hva man må finne dekning for i fremtidige budsjetter. For denne byrådsavdelingens del opererer en med en «foreløpig usaldert i økonomiplanperioden» på 33,5 millioner i 2013, stigende til 36,12 millioner i 2014. Fordi man har lagt inn denne posten (som bare er luft og ikke reelle penger) ser det ut som om budsjettet går i balanse i hele økonomiplanperioden.

Budsjettkommentar II – Hvem har skylda?

Monday, September 20th, 2010

Bergen har siden 2008 hatt en vanskelig økonomisk situasjon. Det har vært noe uenighet om hva dette skyldes. Spør en Høyre skylder man på regjeringen. Spør du Arbeiderpartiet skylder de på byrådets eiendomsskattekutt.

Sånn jeg ser det har begge litt rett. Det er i hovedsak tre årsaker til utviklingen i Bergen:

For det første er det selvsagt riktig at eiendomsskattekuttet ikke er av de mest geniale økonomiske disposisjoner byrådet har foretatt. (Det første kuttet skjedde i 2006, da satsen ble satt ned fra syv til seks promille. Det siste kuttet skjedde i 2009 som en hyperlokal «tiltakspakke» mot finanskrisen. Satsen er nå på tre promille.) Foreløpige beregninger viser at en innføring av eiendomsskatt på 2006-nivå og innføring av nye takster kunne innbrakt vel 230-240 millioner kroner.

For det andre er det også helt riktig at kommunene får for lite penger. Spesielt er de statlige «satsingene» underfinansiert. Det bør være en viktig oppgave å arbeide i Bergen og sammen med andre kommuner for å presse regjeringen og Stortinget til å fullfinansiere alle slags fine satsinger og tiltak.

Bergen har en spesiell topografi og har en mye mer spredt bosetning enn andre bykommuner. Det er eksempelvis langt flere skoler i Bergen enn i sammenlignbare kommuner fordi det er behov for det. Fordi Bergen er en storby blir ikke kommunen kompensert gjennom statens inntektssystem for kommunene.

I tillegg kommer en del hodeløse investeringer som byrådet må ta ansvar for. Det gjelder for eksempel en del håpløse IKT-investeringer som bykassen nå må betale ned (eksempelvis ble hele TTT-affæren først belastet investeringsregnskapet og lånefinansiert). Det gjelder også 50-metersanlegget på Nygårdstangen som nå ligger an til å bli enda dyrere enn forutsatt.

Byrådet har i mange år vært opptatt av regjeringens underfinansiering av kommunene. Byrådet har utvilsomt mange gode poenger, men problemet er at troverdigheten overfor myndighetene svekkes når byrådet ikke har utnyttet det inntektspotensialet en rent faktisk har. Fordi det er uenighet i bystyret om saken reduseres den til lokalpolitisk kjekling og klarer ikke å samle kraft til et nasjonalt og tverrpolitisk press mot regjeringen.

Budsjettkommentar I – Kutt, kutt, kutt

Monday, September 20th, 2010

I kjent stil legger byrådet i Bergen frem et budsjett med mengder av usosiale og simple kutt. I år er det ekstra ille. Spesielt innen helse og omsrog er kuttene grove:

Ett kommunalt aldershjem legges ned (1.000.000,-)

Sommerleire for utviklingshemmede kuttes (2.000.000,-)

Miljøstillinger i serviceboliger kuttes (1.000.000,-)

Reduksjon av tilskudd, bla til LLH (686.000,-)

«Effektivisere» varmmatproduksjonen (1.000.000,-)

Fryse sosialhjelpssatsene på 2010-nivå (4.300.000,-)

Avvilke 80 %-regelen (regel for samordning av sosialhjelp og trygd) (9.000.000,-)

Kutte to årsverk i Utekontakten (500.000,-)

Barnevernsbudsjettet kuttes med 17,2 millioner fra 2010 til 2011.

Kutt over alt, men…

Byrådet skryter i sin pressemelding av at de kutter i politikk og administrasjon. I byrådets mest byråkratitunge avdeling – Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap – øker imidlertid budsjettet med hele 7,8 prosent (fra 338,9 millioner til 365,6 millioner). Det inkluderer ikke et lite realistisk «effektiviseringstiltak» på 17 millioner (les mer om byrådets luftpenger i egen kommentar), så den reelle økningen er større.

Pedagogikk-babbel

Sunday, August 22nd, 2010

Skal på møte på Ytre Arna Barne- og ungdomsskule i morgen i forbindelse med at byrådets skolebruksplan legger opp til nedleggelser av skoler i Arna. Jeg skumleste byrådets plan da den kom tidligere i sommer, men ved nylesing i kveld holder jeg flere ganger på å dette av stolen.

Bystyret vedtok i 2006 at kommunale skoler skal få såkalt «fleksible læringsarealer» (= åpne klasserom). Siden 2006 er det brukt hundrevis av millioner på å bygge om skoler til denne pedagogiske standarden. Det har som mange kanskje vet vært en del debatt om dette i ettertid. Byrådet har derfor tatt inn et helt kapittel som begrunnelse for vedtaket om å satse på «fleksible skoleanlegg» (= skoler med åpne klasserom). 

Påstandene og argumentene er ganske snedige. 

Side 15:
«Mange av skolene i kommunen er dårlig tilrettelagt i forhold til nye arbeidsformer og er lite tidsmessige (finnes det skolemoter? min anm.)». 

Hva er «nye arbeidsformer»?

Side 15:
«Mer fleksible romløsninger er nødvendig for å kunne oppfylle intensjonene i Kunnskapsløftet og nye læreplaner.»

Når har Stortinget vedtatt at Kunnskapsløftet betinger fleksible romløsninger? Angir læreplanen hvordan skolebyggene skal se ut?

Side 25:
«Kunnskapsløftet har videreført behovet for et læringsarbeid i skolen som benytter et mangfold av organiseringsmåter, varierte arbeidsmetoder og ulike læringsarenaer slik at målet om tilpasset opplæring kan nås. Dette stiller krav til det fysiske læringsmiljøet i skolen, og til at skolens fysiske miljø har arealer som er fleksible og tilrettelegger for denne type læringsarbeid.»

Dokumentasjon? Er det en sammenheng mellom tilpasset opplæring og skolearealenes utforming? For en stund siden gikk jeg selv på skolen. Da hadde vi gruppearbeid («mangfold av organisasjonsmåter»), både tavleundervisning, prosjektarbeid og lekser («varierte arbeidsmetoder») og vi hadde sløydsal og skolekjøkken («ulike læringsarenaer»). 
Side 27:
«I tillegg til at arealene må være tilrettelagt for varierte gruppestørrelser og varierte arbeidsmetoder, må de tilrettelegges for tverrfaglig arbeid. Opplæringen tar ofte utgangspunkt i elevenes erfaringsbakgrunn. Denne er for en stor del tverrfaglig.»
Hva svarte betyr dette? Har de i det hele tatt lest hva de skriver?
Side 27:
«I Bergen bygges hverken tradisjonelle klasseromsskoler eller åpne skoler.»
Samme side: «Hjemmeområdene (klasserom, min anm.) dimensjoneres for inntil 75 elever på ungdomstrinnet (grøss og gru) og 60 elever på barnetrinnet.» Er ikke dette åpne klasserom?
Side 34:
«En gjennomgang av eksisterene forskning, gir som vist i 2.3.1 ingen entydige konklusjoner i form av en årsakssammenheng der bestemte former for utforming av skolebygg fører til bestemte former for læring. Hvis denne forskningen sammenholdes med annen forskning om læring kan en fastslå at det ikke er veggene som lager de viktigste strukturene for læring.»
Hvorfor da denne iveren etter åpne klasserom om det ikke finnes noen forskjell?
Side 34:
«De aller fleste skolene ga uttrykk for at de var svært tilfredse med å bruke fleksible arealer, og de opplevde at det ga de større muligheter til å drive tilpasset opplæring enn i en tradisjonell klasseromsskole, men skolene ga også uttrykk for at de hadde arbeidet grundig i forhold til personalet og foreldre for å lykkes og for å kunne forankre den pedagogiske tenkningen fleksible arealer forutsetter.»

1) Sitatfusk. Subjektene er her rektorer, ikke skoler, og stammer fra et møte mellom noen rektorer og Filip Rygg (referatet fra møtet finnes i meldingen. «Erfaringene» er rektorenes erfaringer, evt med elev-, lærer- eller foreldreerfaringer formidlet gjennom rektorer. Hvem som er subjekt i disse setningene sier mye om byrådet syn på skolen.

2) Her legges det vekt på at en viss type skoleutforming betinger en viss pedagogisk praksis. Altså motsier man det man sier i forrige avsnitt («… kan en fastslå at det ikke er veggene som lager de viktigste strukturene for læring»).

Det var det jeg rakk i kveld. Legg gjerne igjen en kommentar om du finner flere urimelige, ukonsekvente eller dårlig funderte utsagn eller påstander.

Røssland villeder og bortforklarer

Friday, June 25th, 2010

I BA 23. juni forsøker finansbyråd Liv Røssland å forklare hva byrådets kuttliste egentlig er. Skal vi tro Røssland er dette kun et internt arbeidsdokument som byrådet aldri har sett.

Her er det viktig å merke seg hvordan byråd Røssland og byrådsleder Monica Mæland ordlegger seg. Fremfor å kommentere den konkrete kuttlisten prater de om notatet og peker uskyldsrent på en underordnet saksbehandler. Faktum er at kuttlisten har vært behandlet av byrådet, men at den ble tatt ut fordi man ønsket seg en “prinsipiell sak”. Byrådsleder Mæland sier i et brev datert 21. juni at kuttlisten «utelukkende [ble] tatt ut av ett av de første
utkastene til Oppgavemelding, fordi denne informasjonen ble ansett for å være lite relevant
for en gjennomgang av kommunens oppgaveportefølje og en påfølgende debatt i bystyret om
overordnete prinsipper for prioritering av kommunens ressurser.»

En naturlig tolkning av dette er at byrådet fikk seg forelagt en opprinnelig Oppgavemelding med både prinsipper og prinsippenes konsekvenser (kuttlisten). Fordi politikere alltid ønsker å prate mest mulig om abstrakte prinsipper og minst mulig om konkrete konsekvenser bestemmer byrådet seg for å fjerne kuttlisten. Kuttlisten blir så, som Røssland selv bekrefter, tatt bort og inn i et internt notat som BA har omtalt og som byrådet senere er tvunget til å offentliggjøre. Det inntrykket Røssland ønsker å skape av at byrådet ikke har sett eller hørt om kuttlisten kan derfor ikke være riktig.

Langt alvorligere er det at den behandlingsmåten byrådet la opp til innebar en villedning av bystyret. I den saken som opprinnelig ble lagt frem for bystyret kom byrådet med en rekke refleksjoner og vurderinger av tingenes tilstand i Bergen kommune (og overraskende få prinsipper). Byrådet innstilte blant annet på at bystyret skulle vedta en «styrt nedbygging av virksomhet», å «redusere aktivitetsnivå eventuelt standard i de tjenestene en leverer» og «øke brukerinntektene på de områder der dette er mulig».

Når man skal vedta prinsipper må man vite hvordan prinsippene slår ut i praksis. Om man for eksempel vedtar et prinsipp om at alle skal få plass i kulturskolen og at denne plassen skal koste så og så mye i året må bystyret vite hvor mye dette vil koste før man vedtar det. Det samme gjelder om man skal kutte: skal man «redusere aktivitetsnivået» må man vite hva man skal redusere og hvor mye penger byrådet regner med å spare. Alt dette er borte fra byrådets offisielle oppgavemelding, sett bort fra en overordnet kuttramme på 500 millioner kroner. Ser man derimot dokumentene i sammenheng blir bildet straks klarere. Da ser man hvordan de overordnete prinsippene arter seg i praksis. Da blir et «redusert aktivitetsnivå» til konkrete kuttforslag på vel 280 millioner kroner.

Den fremgangsmåten byrådet med Røssland i spissen hadde tenkt seg var i praksis en villedning av bystyret: Bystyret vedtar noen overordnete prinsipper og vurderinger uten å vite hva som konkret ligger i disse prinsippene. Senere kan byrådet komme tilbake med konkrete kuttforslag i budsjettet og peke på at bystyret allerede har bedt om kuttene gjennom å vedta prinsipper for kutt man ikke har visst om!

Denne måten å drive politikk på er dessverre blitt symptomatisk for Monica Mælands byråd. Sterkt politiserte saksutredninger der ubehagelige eller penible forhold nedtones eller forties er det vi er blitt vant til å forvente. Eksempelvis vies eiendomsskatten — som i sin helhet kunne veid opp for de kuttene som er foreslått — kun noen få avsnitt med konklusjonen «innenfor dagens skattesystem er det fortsatt byrådets oppfatning at eiendomsskatten skal fases ut».