Hvordan skal byrådet i Bergen få budsjettet til å gå opp?
Byrådets budsjettframlegg (kommentert her, her og her) innebærer kutt på vel 105 millioner — så langt. Statsbudsjettet medfører etter det byrådet selv sier en ytterligere inntektssvikt på vel 40 millioner kroner. Byrådet har rett nok ikke tatt hensyn til en nedjustering av den kommunale deflatoren for lønns- og prisvekst som sannsynligvis vil kunne medføre noen «innsparinger» (det vil si budsjetterte mindreutgifter). Til sammen er vi altså oppe i 145 millioner i kutt for budsjettåret 2011.
Så langt har byrådet kun anvist dekning (kutt) for vel 40 millioner. Det gjenstår altså kutt for vel 105 millioner som må fordeles og spesifiseres før bystyret fatter budsjettvedtaket i desember. Byrådet har ikke sagt noe om hva slags kutt man ser for seg. Sammenholder man budsjettet og det tidligere hemmeligholdte notatet om oppgavemeldingen ser man at kruttet er brukt opp. De fleste av innsparingsforslagene fra oppgavemeldingen er allerede foreslått og brukt som saldering i 2011-forslaget. Det er vanskelig å se for seg hvordan det kan kuttes mer uten å gå til svært smertefulle nedskjæringer innen skole eller sykehjemsetaten.
Men problemene stanser ikke der. Nå ligger opposisjonens lovlighetskontroll av den regnskapsmessige behandling av BKK-utbyttet til behandling hos Fylkesmannen. I korthet går saken ut på at de pengene Bergen kommune har hentet fra BKK egentlig er et oppgjør for salget av kommunens aksjer til Statkraft i 2002. Da fikk ikke Bergen kommune salgssummen inn på sin konto, i stedet ble pengene sprøytet inn i BKK. Dette er en vanlig konstruksjon for å slippe skatt ved aksjetransaksjoner. I det kommunale regnskapssystemet er det slik at en inntekt vel salg av eiendeler hører hjemme i investeringsregnskapet og kun kan brukes til investeringer, eventuelt til nedbetaling av gjeld. Det løpende utbyttet, altså avkastningen av den kapitalen man har skutt inn, kan derimot brukes til driftsformål. De pengene Bergen kommune har tappet fra BKK og som nå brukes til å finansiere nedsettelsen av eiendomsskatten stammer egentlig fra det nevnte 2002-salget. Opposisjonen har derfor fremholdt at inntekten bør gå til investeringer eller nedbetaling av gjeld. Byrådet er ikke enig i dette og bruker salgsinntekten fra 2002 til å «saldere» budsjettene for 2009–2011.
Fylkesmannen har tidligere uttalt at han er uenig i byrådet disposisjon og de fleste forventer at han opphever vedtaket om disponering av BKK-utbyttet til driftsformål. Om Fylkesmannen kommer til det resultatet vil Bergen kommune havne på den forhatte ROBEK-listen i det Fylkesmannen opphever vedtaket. Budsjettet for 2010 er nemlig saldert med denne ekstraordinære overføringen.
Hittil i 2010 (første tertial, det vil si januar-april) har Bergen kommune et underskudd på 139 millioner kroner.
Om Fylkesmannen opphever vedtaket blir underskuddet, alt annet likt, på vel 300 millioner kroner. På grunn av streiken i mai-juni har kommunen trolig hatt mindre utgifter slik at det underskuddet trolig ikke er så stort som en skulle tro ut fra første tertial.
Bergen kommune vil derfor få et underskudd på driften, avhengig av hva byrådet klarer å gjøre i høsthalvåret, på mellom 200 og 300 millioner kroner. Dette må dekkes inn i løpet av de to neste årene, jf. kommuneloven § 48 nr. 4.
I tillegg til å miste 188 millioner på 2011-budsjettet må byrådet altså dekke et underskudd på 200-300 millioner kroner på 2011- og 2012-budsjettet som følge av underskudd i 2010-regnskapet.
Hva betyr dette? Det betyr at — med mindre den sittende konstellasjonen av Høyre, Frp og KrF skulle finne på å igjen skrive ut eiendomsskatt med nye takster og maksimalt sats — de som er avhengige av kommunens tjenester kommer til å gå noen jævlige år i møte. Byrådet, anført av Monica Mæland og Liv Røssland, kommer til å kutte som aldri før i Bergen kommune. Noen kutt er vi enige i. Det er eksempelvis nødvendig å kutte i administrasjon og ikke minst utsette de mange (og luftige) IKT-investeringene kommunen hadde planlagt å gjennomføre. Men kuttene i den ordinære kommunale driften, i skolen, i barnehagene, i sykehjem, i hjemmetjenestene og i hjemmesykepleien kommer ikke lenger til å foregå med neglesaks. Om regnskapet skal gå opp uten eiendomsskatt må macheten tas i bruk.
