Etter Fylkesmannens oppheving av bystyrets budsjettvedtak for 2010 har høyresiden i lokalpolitikken igjen kjørt frem historien om «milliardunderskuddet» Ap-byrådet etterlot seg i 2003.
Sist ute med denne fortellingen er Vestre-toppene Julie Andersland og Anders Skoglund som i BT hevder at de «i forrige periode [var] med på en historisk økonomisk opprydningsaksjon. Strøm-Erichsen-byrådet etterlot seg en kommune med 1 milliard i driftsunderskudd. Etter fire tøffe år kunne Høyre-KrF-Venstre byrådet friskmelde Bergen kommunes økonomi.»
Det er riktig at Bergen kommune ved utløpet av 2003 hadde et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) på vel 895 millioner kroner. Det vesentligste av dette var påløpt i 2002 og 2003 da merforbruket kom opp i henholdsvis 289 og 536 millioner kroner. Det interessante blir da å finne årsakene til de store underskuddene disse årene.
I note 9 til byrådets årsmelding for 2005 fremkommer det at man i årene 2002 og 2003 belastet regnskapene med en for høy pensjonspremie. 2002-regnskapet ble belastet med 119 millioner for mye og 2003-regnskapet ble belastet med 139 millioner. De korrekte tallene for underskuddet i årene 2002-2003 blir derfor henholdsvis 169 og 396 millioner kroner.
Da feilen ble oppdaget i 2005 ble den beleilig nok korrigert ved at hele beløpet ble ført som inntekt. 2005-resultatet med et overskudd på 585 millioner kroner er derfor i virkeligheten langt lavere.
Ekstraordinære poster
Endelig ble 2003-regnskapet belastet en del utgifter av engangskarakter. For det første førte man en avsetning for utbetalinger i forbindelse med barnehjemserstatninger på 65 millioner kroner. Selv om Anne-Grethe Strøm-Erichsen kan beskyldes for mye er det neppe saklig grunnlag for å tillegge henne ansvar for omsorgssvikt på byens barnehjem i etterkrigstiden.
For det andre ble det i 2000 oppdaget at Bergen kommune i perioden 1991-2000 hadde innkrevd for mye i vann- og avløpsgebyrer. Etter en lengre prosess med høringer og utredninger ble det i 2003 bestemt at bykassen selv skulle tilbakeføre 120 millioner til de såkalte selvkostfondene for vann og avløp. I 2005 kom byrådet — beleilig nok — til at denne avsetningen regnskapsmessig var ukorrekt håndtert og førte hele beløpet som inntekt det året.
For det tredje ble 2003-regnskapet belastet med et særlig pensjonsinnskudd knyttet til manglende «administrasjonsreserve» i Bergen kommunale pensjonskasse som følge av et vedtak i Kommunal- og regionaldepartementet.
Regnskapsresultatene for perioden 2002 til 2005 er derfor i betydelig grad beheftet med feil og unøyaktigheter. Dels dreier det seg om rene regnskapsfeil som først (når de utgiftsføres) får regnskapet til å se dårligere ut og senere (når samme beløp korrigeres) får regnskapet til å se bedre ut enn det faktisk er grunnlag for.
Dels dreier det seg om betydelige engangsposter det er vanskelig å plassere noe spesifikt ansvar for.
Korrigerer vi for disse forholdene får man et betydelig mer nyansert bilde: Korrigert netto driftsresultat i 2002 ville blitt minus 39 millioner kroner, i 2003 minus 182 millioner kroner, og i 2005 pluss 248 millioner kroner. Dette er også penger, men det er langt unna den falske historien om «milliardunderskuddet» som høyresiden forsøker å fortelle.
Rødt er ikke ute etter å skjønnmale Ap-byrådet som styrte Bergen fra 2000 til 2003. Bergen kommune var i den perioden preget av en meget komplisert styringsstruktur og et meget komplisert budsjettsystem. Å ha dårlige regnskapsresultater i årene 2002- 2004 var ikke Bergen alene om: Under Erna Solbergs jernhæl hadde kommunene et samlet underskudd på 13 milliarder kroner i 2003. På samme måte kan ikke Høyre-byrådet ta æren for en kommunalminister fra Senterpartiet og en dramatisk vekst i skatteinntektene under høykonjunkturen på midten av 2000-tallet.
Mellom Ap-byrådet og Høyre-byrådet finnes imidlertid en viktig forskjell: Førstnevnte byråd gjorde ikke forsøk på å skjule problemene. Det sittende byråd er derimot manisk opptatt av å gjemme unna ubehageligheter selv når det påpekes ulovligheter. Det burde alene være grunn nok til å ønske seg nytt flertall til høsten.
