Hva skal byrådet gjøre med Fylkesmannens vedtak om BKK-utbyttet?
Først av alt er vedtaket en tragedie for Bergen. Hadde byrådet hørt på opposisjonens påpekninger i 2009 og justert inntektsnivået tilsvarende hadde hele denne saken vært ute av verden. Byrådets prestisje knyttet til eiendomsskatten er grenseløs — derfor vil bergenserne merke kutt og nedskjæringer ekstremt hardt de nærmeste årene.
Sakens politiske realiteter dreier seg om to forhold:
For det første: Skal man ta ut penger fra BKK? Dette er ikke penger BKK har på bok — i dette tilfellet er det snakk om innskutt egenkapital. BKK må ta opp lån for å finansiere utbetalingene av ekstraordinært utbytte til aksjonærene.
For det andre: Hva skal pengene brukes til når de er utbetalt? Vårt synspunkt er at utbetalt egenkapital — som dette i virkeligheten er — må brukes til varige og langsiktige investeringer i kommunen når de først betales ut. Da konverterer man langsiktige verdier i BKK til langsiktige verdier i Bergen kommune. Det er tross alt bedre enn å bruke langsiktige verdier til kortsiktig driftsfinansiering slik byrådet har gjort (utbyttet har i det vesentlige gått til å finansiere nedsettelse av eiendomsskatten).
De ekstraordinære utbetalingene fra BKK dreier seg om betydelige beløp fordelt over de tre årene 2009, 2010 og 2011.
2009: 180 millioner kroner.
2010: 240 millioner kroner.
2011: 265 millioner kroner.
= 685 millioner kroner.
Hvordan skal dette håndteres? Kommunal regnskapsstandard nr. 5 (F) om prinsippendringer angir detaljert hvordan feil og korrigeringer i regnskapet skal foregå. I henhold til standarden skal korrigeringer av tidligere års feil føres direkte mot resultatet i det året feilen oppdages, jf. standarden pkt. 2.7. Det betyr, med mindre byrådet bestemmer seg for å gå til rettssak mot staten, at følgende sammenheng vil fremkomme:
Budsjettet for 2011 må justeres slik at de 685 millionene føres som utgift. Kommunens prognostiserte netto driftsresultat vil da være mellom 500 og 550 millioner i minus — og da vil Bergen kommune bli satt på ROBEK-listen og Fylkesmannen vil kreve at Bergen vedtar en plan for å bli kvitt underskuddet.
Når regnskapet skal gjøres opp må man imidlertid ta hensyn til en del fond og avsetninger som kan brukes for å redusere det regnskapsmessige underskuddet. Per 31.12.2010 hadde man eksempelvis et disposisjonsfond på 289 millioner kroner, samt et tidligere mindreforbruk (overskudd) på 60 millioner. Uansett mangler det altså et betydelig antall millioner for å få regnestykket til å gå opp.
Enda verre blir det i 2012 — da bortfaller det ekstraordinære BKK-utbyttet helt — og Bergen kommune kan kun regne med de sterkt varierende utbyttene fra BKK for å få driftsbudsjettet til å gå opp. Hvordan Monica Mæland og Liv Røssland har tenkt å håndtere det er over min fatteevne. I virkeligeheten har de vel ingen annen plan enn å skylde på staten og håpe at de selvforskyldte problemene forsvinner. I sitt stille sinn tenker de kanskje som solkongen da han var på toppen av sin makt: Etter meg kommer syndfloden.
Tillegg (28.04.2011): I teksten står det at de 685 millionene må føres som utgift. Den konkrete regnskapsmessige behandlingen blir med hensyn til hvordan og hvor utgiften føres er usikker, det kan blant annet skje som en særskilt bunden overføring til investeringsbudsjettet/-regnskapet. Avhengig av hvordan beløpet håndteres kan størrelsene netto driftsresultat og merforbruk/mindreforbruk (underskudd/overskudd) påvirkes på ulike måter. Summa summarum vil nettoeffekten uansett bli at de 265 millionene som var budsjettert i 2011 forsvinner fra rente- og utbytteinntekter (som inngår i «netto driftsresultat») og de 180 og 240 millionene fra 2009 og 2010 må fremkomme som en utgift eller avsetning et eller annet sted i regnskapet. Kommunens bunnlinje (mer-/mindreforbruk) vil derfor isolert sett forverres før bruk av disposisjonsfond og oppspart overskudd (tidligere mindreforbruk) hensyntas, jf. omtalen over.
