Når Fylkesmannen underkjenner eiendomsskattesystemet i Bergene er det ikke et angrep på det lokale selvstyret. Når bystyrets flertall driver urimelig og usaklig forskjellsbehandling av skattyterne er det statens plikt å gripe inn.
Kommunene i Norge står fritt til å velge å skrive ut eiendomsskatt. Spørsmålet om eiendomsskatt skal innføres, utvides eller avskaffes tilhører selvsagt det lokalpolitiske selvstyret. Men om et flertall velger å kreve inn eiendomsskatt – slik Høyre, Fremskrittspartiet og KrF gjorde gjennom budsjettvedtaket i bystyret i desember 2010 – kan man ikke skrive ut skatt på hvilken som helst måte. I Norge er det forbudt å drive usaklig og urimelig forskjellsbehandling av innbyggerne med mindre det har hjemmel i lov. Det er dette saken dreier seg om.
Urettferdig og usaklig forskjellsbehandling
Reglene i eiendomsskatteloven er helt klare: «Ved takseringen ansættes eiendommens takstværdi til det beløp, som eiendommen efter sin beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet antages at kunne avhændes for under sedvanlige omsætningsforhold ved frit salg.»
I tillegg heter det: «Almindelig taksering foregår hvert 10de år, medmindre bystyret under særegne forhold beslutter, at ny taksering tidligere skal finne sted.»
Det er disse to bestemmelsene Bergen kommune må forholde seg til når eiendommene takseres. Fylkesmannen har nå – på samme grunnlag som i 2009 – kommet til at byrådet ikke har fulgt de reglene eiendomsskatteloven oppstiller. Kommunen følger altså ikke lovens prinsipp om at likeverdige eiendommer skal beskattes likt. På dette grunnlaget er utskrivingen av eiendomsskatten ugyldig.
Bergen kommune har valgt å gi eiere av eldre boliger en betydelig skatterabatt. Eiere av nyere boliger betaler betydelig mer enn eiere av eldre boliger. Dette medfører både betydelige forskjeller mellom enkelteiendommer og mellom ulike bydeler. Eksempelvis har 2 prosent av eiendommene i tidligere Fana kommune (Fana, Fyllingsdalen og Ytrebygda) en skattetakst på seks prosent eller mindre av antatt markedsverdi, mens hele 27 prosent av eiendommene i Bergenhus har en skattetakst som ligger så lavt i forhold til antatt markedsverdi. Boligeiere i Fana, Fyllingdalen og Ytrebygda betaler altså langt mer i eiendomsskatt enn tilsvarende boligeiere i Bergenhus.
Byrådet innrømmer åpent denne forskjellsbehandlingen. I et notat av 2. februar i år skriver byråd Liv Røssland blant annet: «Det vil være en prosentvis forskjell mellom takstverdi og markedspris for en eiendom i Fjellsiden i Bergen sentrum og en bydel som Laksevåg/Loddefjord.»
Det er nå – for tredje gang – slått fast at et takstsystem som ikke bygger på et rimelig og saklig forhold mellom skattetaksten og eiendommens markedsverdi er ulovlig.
I det budsjettet Høyre, KrF og Frp vedtok i desember 2010 er det forutsatt at dagens eiendomsskatt skal kreves inn i alle fall de neste fire årene. Det er uholdbart om Bergen kommune i flere år fremover skriver ut skatt basert på ugyldige takster. Dagens eiendomsskattesystem er ikke bare en grov urett mot beboere i nye leiligheter og borettslag. Siden takstene er ugyldige løper Bergen kommune en betydelig risiko for søksmål med krav om tilbakebetaling. Selv om finansbyråd Liv Røssland ikke liker eiendomsskatten må hun innfinne seg med det faktum at hun er ansvarlig for å skrive den ut. Da må hun også ta ansvar for å skrive den ut på riktig grunnlag.
Gammelt og utdatert skattesystem
Eiendommene i Bergen kommune ble sist taksert i 1984. Nye bygg oppført etter 1984 blir taksert når de er ferdigstilt. Hvordan endringer i eldre boliger – seksjonering, ombygging m.v. – fanges opp er høyst variabelt. Over tid vil det også skje store strøksmessige forandringer. Det finnes eksempler på eiendommer i samme gate, eid av samme eier og bygget i samme tidsperiode der skattetaksten synes å være helt vilkårlig. En eiendom, omsatt i 2001 for 3,9 millioner kroner, har en skattetakst på 1,061 millioner kroner, et forhold mellom takst og omsetningsverdi på 27,2 prosent. Naboeiendommen, omsatt i 2001 for 24 millioner kroner, har til sammenligning en skattetakst på 432.000 kroner, et forhold mellom takst og omsetningsverdi på 1,8 prosent.
Disse feilene har sin årsak i at byrådet nekter å følge lovens bestemmelser om at eiendommene i kommunen skal takseres hvert tiende år. Fordi taksten nå er 27 år gammel vil det oppstå feil, forskjellsbehandling og unøyaktigheter som ikke kan repareres på andre måter enn å ta i bruk det nye takstsystemet som har ligget klart siden 2006.
Mange muligheter til differensiering
Eiendomsskatteloven åpner for saklig og lovlig forskjellsbehandling. Ved utskriving av skatten kan man eksempelvis innføre et bunnfradrag tilsvarende det som benyttes i den statlige formuesskatteutskrivingen. Loven åpner også for at andeler i borettslag kan få et individuelt bunnfradrag selv om det er borettslagets eiendom som helhet som beskattes. Innfører man et nytt takstsystem med disse elementene vil man til en viss grad kunne få en tilsvarende progressiv oppbygning som det statlige skattesystemet. Disse mulighetene, som et stykke på vei ville gitt eiendomsskatten en mer sosial profil, har byrådet nektet å bruke.
Da retakseringen startet i 2003 innså Høyre at de gamle takstene var urimelige. Daværende finansbyråd Henning Warloe uttalte eksempelvis i 2006 at «Poenget er ikke å øke skattene, men å få et mer balansert og rettferdig system.» I dag er dette, om vi skal tro Høyre, ikke så viktig. Det er forstemmende at et parti som Høyre i Bergen kommune styrer med en så prinsippløs tilnærming til skattlegging av innbyggerne.
At deler av Høyre og hele Fremskrittspartiet ønsker å avskaffe eiendomsskatten er et helt rimelig og fair standpunkt. Vi er heller ikke overbegeistret for eiendomsskatten, som i stor grad brukes for å dekke opp manglende statlig finansiering av kommunene. Saken dreier seg imidlertid ikke om hvorvidt eiendomsskatt er ønskelig eller nødvendig, men om den metoden Høyre og Fremskrittspartiet bruker for å skrive ut eiendomsskatt her og nå ligger innenfor lovens rammer. Fylkesmannen har nå i tre omganger kommet til at utskrivingen er ulovlig og at skattesystemet må endres.
Byrådet har i sin økonomiplan forutsatt inntekter fra eiendomsskatten helt frem til 2015. Bergen kommune kan ikke i fire år til leve med et ulovlig eiendomsskattesystem. Ut fra tidligere erfaringer med byrådsleder Monica Mæland er det grunn til å forvente trusler om søksmål mot Fylkesmannen og staten og langvarig trenering av hele spørsmålet. Om bystyrets flertall på en slik måte velger å fortsette den ulovlige forskjellsbehandlingen bør boligeiere i Fyllingsdalen, Laksevåg, Åsane og Ytrebygda kreve ny takst tilsvarende den boligeiere i Bergen sentrum nyter godt av.
