På trykk i Bergens Tidende 21. desember 2010:
Regjeringen hevder bygging av linjen Sima-Samnanger er nødvendig for å trygge kraftforsyningen inn mot Bergen.
– Strømsikkerheten i Bergen vil være betydelig bedre når Sima-Samnanger er på plass, sier statssekretær Per-Rune Henriksen etter statsråd Riis-Johansens møte med Bergenskommunene 25. november. Dette er feil.
Den foreslåtte kraftlinjen Sima-Samnanger vil styrke overføringskapasiteten inn mot BKK-området, men linjen vil ikke i seg selv gjøre noe med forsyningssikkerheten i Bergen.
I 2009/2010 var det 21 timer med redusert forsyningssikkerhet inn mot BKK-området, det vil si linjene inn mot Samnanger og Evanger. Til sammenligning var det over 2000 timer redusert forsyningssikkerhet på linjenettet inn mot Bergen, det vil si linjene inn mot Fana/Åsane. I 2000 timer var driftssituasjonen altså slik at utfall av linjen inn mot Fana ville ført til langvarig forbruksutkobling inntil linjen var reparert. Dette er svært alvorlig, men linjen Sima-Samnanger vil ikke hjelpe på dette. For å si det på en annen måte: Man kan gjerne bygge autobahn fra Sima til Samnanger. Det hjelper lite om det er kjerrevei fra Samnanger til Bergen.
Forsyningssikkerheten inn mot BKK-området er også kvalitativt forskjellig fra forsyningssikkerheten inn mot Bergen. Både BKK og Statnett har bekreftet at et utfall av linjene inn mot BKK-området vil kunne kompenseres av økt produksjon i BKKs egne kraftverk slik at et eventuelt strømbrudd vil være kortvarig. Det er derimot ikke tilfelle om en av linjene inn mot Bergen faller ut — da vil Bergen oppleve roterende utkoblinger inntil linjen er reparert.
Statssekretær Henriksens uttalelse er faktisk feil. Sima-Samnanger vil ikke gjøre den minste forskjell på forsyningssikkerheten inn mot Bergen. Det er urovekkende at en så sentral aktør — som attpåtil ble hentet inn i regjeringsapparatet for å bøte på skadene monstermastvedtaket gjorde — ikke forstår et så sentralt poeng.
Det finnes en god grunn til til å forsterke kraftnettet inn mot BKK-området. Som BKK selv skriver i sin kraftsystemutredning fra 2010 har «den temperaturkorrigerte maksimallasten [i BKK-området] vist en jevn økning de siste årene. Det er hovedsakelig forbruket på Kollsnes og Troll A plattformen som har økt i denne perioden.» Når forbruket på Kollsnes og Troll A vil øke med vel 120 MW innen 2018 er det klart at nettet inn mot BKK-området trenger forsterkning. Å gi rom for økt gasseksport fra Troll er imidlertid noe annet enn forsyningssikkerhet i Bergensområdet. Når det er Statoil og ikke innbyggerne i Bergen som krever mer effekt i stikkontakten kommer også spørsmålet om hvem som skal betale for de nødvendige forsterkningene. Så lenge verken BKK eller Statnett kan vise at effektbehovet for elektrisitetskundene i Bergen — fratrukket petroleumsindustrien — har økt eller vil øke nevneverdig, bør svaret på det spørsmålet være klart.
