Pedagogikk-babbel
Skal på møte på Ytre Arna Barne- og ungdomsskule i morgen i forbindelse med at byrådets skolebruksplan legger opp til nedleggelser av skoler i Arna. Jeg skumleste byrådets plan da den kom tidligere i sommer, men ved nylesing i kveld holder jeg flere ganger på å dette av stolen.
Bystyret vedtok i 2006 at kommunale skoler skal få såkalt «fleksible læringsarealer» (= åpne klasserom). Siden 2006 er det brukt hundrevis av millioner på å bygge om skoler til denne pedagogiske standarden. Det har som mange kanskje vet vært en del debatt om dette i ettertid. Byrådet har derfor tatt inn et helt kapittel som begrunnelse for vedtaket om å satse på «fleksible skoleanlegg» (= skoler med åpne klasserom).
Påstandene og argumentene er ganske snedige.
|
Side 15: |
Hva er «nye arbeidsformer»? | ||||||||||||||||||
|
Side 15: |
Når har Stortinget vedtatt at Kunnskapsløftet betinger fleksible romløsninger? Angir læreplanen hvordan skolebyggene skal se ut? | ||||||||||||||||||
|
Side 25: |
Dokumentasjon? Er det en sammenheng mellom tilpasset opplæring og skolearealenes utforming? For en stund siden gikk jeg selv på skolen. Da hadde vi gruppearbeid («mangfold av organisasjonsmåter»), både tavleundervisning, prosjektarbeid og lekser («varierte arbeidsmetoder») og vi hadde sløydsal og skolekjøkken («ulike læringsarenaer»). | ||||||||||||||||||
| Side 27: «I tillegg til at arealene må være tilrettelagt for varierte gruppestørrelser og varierte arbeidsmetoder, må de tilrettelegges for tverrfaglig arbeid. Opplæringen tar ofte utgangspunkt i elevenes erfaringsbakgrunn. Denne er for en stor del tverrfaglig.» |
Hva svarte betyr dette? Har de i det hele tatt lest hva de skriver? | ||||||||||||||||||
| Side 27: «I Bergen bygges hverken tradisjonelle klasseromsskoler eller åpne skoler.» |
Samme side: «Hjemmeområdene (klasserom, min anm.) dimensjoneres for inntil 75 elever på ungdomstrinnet (grøss og gru) og 60 elever på barnetrinnet.» Er ikke dette åpne klasserom? | ||||||||||||||||||
| Side 34: «En gjennomgang av eksisterene forskning, gir som vist i 2.3.1 ingen entydige konklusjoner i form av en årsakssammenheng der bestemte former for utforming av skolebygg fører til bestemte former for læring. Hvis denne forskningen sammenholdes med annen forskning om læring kan en fastslå at det ikke er veggene som lager de viktigste strukturene for læring.» |
Hvorfor da denne iveren etter åpne klasserom om det ikke finnes noen forskjell? | ||||||||||||||||||
| Side 34: «De aller fleste skolene ga uttrykk for at de var svært tilfredse med å bruke fleksible arealer, og de opplevde at det ga de større muligheter til å drive tilpasset opplæring enn i en tradisjonell klasseromsskole, men skolene ga også uttrykk for at de hadde arbeidet grundig i forhold til personalet og foreldre for å lykkes og for å kunne forankre den pedagogiske tenkningen fleksible arealer forutsetter.» |
1) Sitatfusk. Subjektene er her rektorer, ikke skoler, og stammer fra et møte mellom noen rektorer og Filip Rygg (referatet fra møtet finnes i meldingen. «Erfaringene» er rektorenes erfaringer, evt med elev-, lærer- eller foreldreerfaringer formidlet gjennom rektorer. Hvem som er subjekt i disse setningene sier mye om byrådet syn på skolen. 2) Her legges det vekt på at en viss type skoleutforming betinger en viss pedagogisk praksis. Altså motsier man det man sier i forrige avsnitt («… kan en fastslå at det ikke er veggene som lager de viktigste strukturene for læring»). |
Det var det jeg rakk i kveld. Legg gjerne igjen en kommentar om du finner flere urimelige, ukonsekvente eller dårlig funderte utsagn eller påstander.
-
Kjetil
